Tone-Bie Nilsen begynte å skrive da hun ble syk for noen år siden. I utgangspunktet er hun teaterpedagog og har skrevet for scenen i alle år, men den kroniske sykdommen satt en stopper for yrkeslivet.

– Kort fortalt har jeg kroniske smerter i hode og nakke, hele tiden. Da jeg ikke kunne være kreativ lenger og lage teater, måtte jeg gjøre noe jeg klarte. Så jeg begynte å skrive, selv om jeg kun kan skrive i en kort periode av gangen.

– Lar meg fokusere på annet enn smertene

Først gjorde hun det mest for seg selv. Men da hun merket at folk likte det hun tastet ned på laptopen, tenkte hun at hun kanskje skulle hive seg inn i en skjønnlitterære verden for alvor.

I 2021 debuterte hun med «Sumarvariasjonar», ei novellesamling for ungdom, en bok hun vant litteraturkonkurransen Årets Ulest med. For kort tid siden ga hun ut ungdomsromanen «På leit etter hjartet ditt».

– Skrivingen lar meg fokusere på noe annet enn smertene. Når man ligger på sofaen går øynene mot alt som skulle vært gjort, støvsuging og vasking, og man får dårlig samvittighet. Da er det godt å leve seg inn i en fantasiverden hvor jeg bestemmer teksten. Jeg kan se for meg alt som skjer, være kreativ.

– For meg har skrivinga hjulpet meg på flere nivå.

Tenkte «skitt au»

I NovelleCup deltar hun med novellen «Straffe, raudt kort».

– Utenpå handler den om viktigheten av å score et mål, hva man gjør for å vinne. På innsiden handler det om å tørre å være seg selv, og hva man gjør for å komme fram i livet, enten ved å unnlate å fortelle sannheten eller å lyve. Alt er lov i krig og kjærlighet, sies det, men er det det, spør Bie-Nilsen retorisk.

Dette er ikke først gang hun deltar. Sist var i 2020, og da kom hun på andreplass med novellen «Isolasjon».

– Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å delta flere ganger. Det var litt slitsomt med avstemminga sist, å minne folk på at de måtte huske å stemme. Men da jeg så årets tema, hadde jeg en novelle klar som passet godt, så da tenkte jeg skittau.

– Jeg er veldig glad for at jeg ble valgt ut som en av de åtte, og jeg er spent på de andre tekstene. Jeg håper det er masse bra og at folk liker det de leser, så får de stemme på det de vil.

– Jeg husker at jeg også følte det sånn

Bie-Nilsen er ungdomsforfatter, men utelukker ikke at det kommer noe for barn eller voksne en dag. Ideene ligger der klare.

– Husker du mye fra din egen ungdomstid?

– Ja, jeg husker den tida veldig godt. Det kan hende noen minner har blitt endret eller forsterket med tidens tann, men jeg husker alle følelsene jeg hadde, at alt var så sterkt. Jeg var mye gladere, mye mer lei meg, mer forelska, lykkelig den ene dagen og trodde ikke jeg kom meg gjennom dagen neste dag.

– Jeg tror det er sånn at noen ungdommer nesten tror de er bipolare, at de er syke fordi de føler alt så sterkt. Men egentlig er det bare følelsene som løper løpsk.

Hovedkarakteren i «Straffe, raudt kort» blir løyet til av en motspiller som sier at keeperen er forelsket i henne. Det setter henne helt ut.

– Har du opplevd noe sånt?

– Nei, men jeg kjenner til følelsen rundt det at det er lov til å bruke alle triks i boka for å vinne den ene kampen. Og den som bruker de triksene, er ikke et ondt menneske. For ungdom er det vanskelig å tenke konsekvenser, fordi de lever i nuet og alt er så viktig der og da. Alt må skje nå. Jeg husker at jeg også følte det sånn.