Vokalist og trommis Ole Spangrud er mest kjent fra black metal-gruppa Mørkemakt, mens gitarist Tony Gonzalez har bakgrunn fra Barren Womb og Like Rats From a Sinking Ship. Den brokete buketten kompletteres av gitarist/bassist Mathias Østrem, som på sin side har dundret ut reggae i Helgeland 8-bit Squad.

Trioens debutalbum låter allikevel overhodet ikke som noen mølje kokt på nevnte orkestres svært mangfoldige lester. Bandet spiller derimot slacker-rock av amerikansk merke, med tydelige inspirasjonskilder fra 80- og 90-tallet. Hüsker Dü og Dinosaur Jr. er to referanser man ikke kommer utenom, og Spangruds slentrende sangstil sprekker da også på samme steder som rocketrollet J. Mascis.

Gitarsoundet er skittent, og den duellerende plekterføringen blander Televisions meloditeft med Sonic Youths støyende gitarterror. Når lydbildet har plenty av punch, blir resultatet rett og slett nydelig.

Denne sjangeren er nådeløs, på den måten at middelmådig låtmateriale er direkte diskvalifiserende. Dårli Te Beins har heldigvis god kontroll på komponeringa, og brorparten av låtene har vokallinjer eller riff som raskt fester seg i lytterens hjerne.

Noen låter er ren powerpop, som singlene «E du» og «Ein gång te». Dårli Te Beins er et annerledes, men velkomment tilskudd til sjangeren, der rogalendingene Beachheads allerede har levert et av årets sterkeste album. Idet tempoet økes, i «Når du vil» og «Innj i d» hører man litt Descendents i trioens øsende fremføring.

Hvis man ikke liker denne typen musikk, bør nok Dårli Te Beins’ debutskive unngås. Platas ankepunkt, er nemlig at låtene er ganske lik i form, stil og stemning. Noen vil kalle dette helhetlig, mens andre vil kalle det ensformig. Sannheten er vel litt av begge deler. I hvert fall fram til den vakre, akustiske balladen «Du minnjæ me om ho» sørger for et sentimentalt adjø.

Jeg håper Spangrud, Gonzales og Østrem fortsetter å lage musikk sammen, da Dårli Te Beins er en skrudd, snodig og sjarmerende berikelse for den norske rockscenen.

DÅRLI TE BEINS «S/T»: Albumcover