Etter et tiår i front av countrybandet Lucky Lips, pluss samarbeid med blant annet Robert Moses & The Harmony Crusaders, var det på tide med en soloplate fra Malin Pettersen. Og det er virkelig ikke gjeng grønnskollinger den 29-årige sangeren har plukket ut til å spille på sin solodebut.
Tor Egil Kreken (Darling West), Olaf Olsen (Bigbang) og Nikolai Grasaasen (Porterville) utgjør en musikalsk ryggmarg av verdensklasse – som det heter på fotballspråket. Det er følgelig ingen rytmiske eller melodiske kviser å finne på «References pt.1». Bandet har de møkkete nevene sjangeren krever, men også fingerspissfølelse nok til at man lytter med ørene på stilk.
Tidligere Idol-deltaker Pettersen tar ikke store steg bort fra sitt grunnuttrykk, som best utføres med trampende cowboystøvler og nasale harmonier. Popfaktoren er riktig nok høyere enn tidligere.
Plata innledes av en først psykedelisk, så ganske streit country barnstormer i form av singelen «Tag Team». Pettersen er fremoverlent, og koringene er kontante – noe som vedvarer gjennom hele skiva.
«High Horse» er en av flere låter som inneholder denne udefinerbare varmen god countryrock avhenger av. Her – i det late, solfylte og uanstrengt sensuelle hjørnet – synes jeg faktisk Pettersen er i sitt ess. Når hun tråkker gassen i bånn kan det hele bli litt hektisk, men i «feriemodus» er musikken hennes svært tiltalende.
«Can’t Talk» er countrypop av solid format, der sangeren beskriver hverdagens skuffelser med skarp penn. «Easy Come» er en «kabriolet nedover fylkesveien»-låt som blir ekstra lekker gjennom kaskadene av fuzzgitar og brannfarlig bra saksofonspill signert Bendik Brænne.
Det er mange gode låter, men også litt fyllmasse i bagasjen, på denne solodebuten. Som sanger er det få i de tusen hjem som opererer på samme, høye nivå som Pettersen. Den avsluttende bluesrockeren «If I Was Your Lover» er ypperlig bevismateriale.
Om tittelen er et hint i retning at Malin Pettersen har et volum nummer to på lur, ser jeg frem til å høre også den.
