Det første jeg gjorde da jeg kom ut av kinosalen etter å ha sett «The Social Network» var å sjekke Facebook på mobiltelefonen. Før jeg gikk på filmen oppdaterte jeg statusen til «Snart på vei for å se The Social Network». Jeg sjekker nettsamfunnet minst ti ganger om dagen. Noe jeg tror store deler av de andre av Facebooks drøye 500 millioner andre brukere også gjør. David Finchers ypperlige «The Social Network» forteller historien om hvordan nettsamfunnet kunne vokse fra en idé på et studentrom på Harvard til en faktor som er med på å definere en så stor del av så mange menneskers liv.
Hevngjerrig drittsekk
Filmen veksler mellom å kronologisk følge tilblivelseshistorien som gjorde at Mark Zuckerberg (Jesse Eisenberg) opprettet Facebook og bygde det opp til det det er i dag, og å følge hans rettstvist med tidligere partner Eduardo Saverin (Andrew Garfield). Vi får se hvordan Zuckerberg, portrettert som en genial programmerer, håpløs nerd, og ikke minst, en kald, kynisk og hevngjerrig drittsekk, drives av ideen om å skape et sosialt nettsamfunn til det punktet at han sitter igjen uten noen venner selv.
Intelligent manus
Etter de første 45 minuttene av filmen følte jeg at jeg var vitne til noe stort. En «Citizen Kane» for vår tid. Så bra er ikke «The Social Network», men den kommer svært nær. Drevet fram av et lynende intelligent manus med sylskarpe dialoger fra Aaron Sorkin («The West Wing»), en intens, kald, nesten uhyggelig mørk regi fra Fincher, og en rolleprestasjon fra Eisenberg som allerede nå roper på en Oscar-nominasjon, fremstår «The Social Network» som et must på kino for tiden. Hadde det ikke vært for et par, små dødpunkter i fortellingen, og et litt sammenpresset tidsforløp, så hadde det stått til en klar sekser. Slik det er nå blir det «bare» en svært, svært sterk femmer.
Se trailer fra filmen: