UT PÅ TUR: I Sex and the City 2 drar Samatha, Charlotte, Carrie og Miranda på luksusferie til Abu Dhabi. Foto: Craig Blankenhorn

Jeg innrømmer det gladelig. Jeg (mann, 31 år, glad i film og fotball) har vel til sammen sett kanskje to episoder av serien som var det store for noen år siden.

Dermed befinner jeg meg ikke akkurat i målgruppen for denne filmen, og hadde da heller ikke de store forventningene til denne obligatoriske oppfølgeren.

For å si det sant, så gruet jeg vel meg litt. Noe det viste seg at jeg hadde all grunn til å gjøre.

Dette er nemlig ikke stort mer enn en altfor lang (2 ½ time!) TV-episode fylt til randen med luksus, østrogen, gamle sex-vitser, Liza Minnelli og ikke minst - stereotype fordommer og kulturarroganse.

Man trenger ikke ha ansiktet fullt av botox for å ikke smile av slikt.

Les også: Premiere med glamour

Dekadens

Carrie, Charlotte, Miranda og Samantha har blitt to år eldre siden forrige film.

Dagliglivet er fylt med utfordringer som barnepass, ekteskap som ikke er like spennende som de var, forsøk på å utsette overgangsalderen og sjefer som ikke respekterer deg.

Dermed griper jentene muligheten når en sjeik tilbyr de en dekket tur til Abu Dhabi for å sjekke ut fasilitetene på hans fasjonable hotell en ukes tid.

Vel fremme druknes både de og publikum i en brekningsfremkallende overflod av dekadens, overtydelig produktplassering og flaue vulgariteter.

Hul farse

Selv ikke all verdens diamanter, og mange nok av dem er samlet i denne filmen, klarer å få denne hule farsen til å skinne. Den er som en nutrilettbar i en Prada-eske - uten kalorier, men pent innpakket.

Historien har ingenting den vil si og sier da heller ingenting. De få forsøkene på å slenge med noen elementer av verdi strekker seg til spede, halvhjertede kommentarer om homseekteskap, undertrykte arabiske kvinner og jakten på den tapte ungdommen.

Disse overveldes imidlertid av den forgylte materialismen og den nærmest totale kulturignoransen filmen fremviser. Noe av det er så fordomsfullt, respektløst og smakløst at det grenser mot rasisme.

La oss for guds skyld håpe at det ikke blir en film nr. 3 - denne melkekua bør være tom etter dette. Og at festen etterpå oppleves som bedre enn filmen for alle som tar med seg venninnegjengen på byen.