Hadde Vishnu spilt en av sine eldre sanger, «Crying» kunne jeg godt ha sunget med på den delen der de roper «do you feel like crying? Because I do».
Med et fåtall av ekstremt vågale mennesker som ikke var redd for å pådra seg hørselsskade, holdt mesteparten av Valhall seg på god avstand fra Snakkscenen rundt sjutiden, da Vishnu sto for tur.
Koste seg
Blant låtene som ble spilt dukket «Lovers lane» opp, en sang vokalisten Tor Thomassen fremførte med stor innlevelse.
Resten av bandet engasjerte seg også, og det virket som om i hvert fall bandmedlemmene koste seg.
Fra deres siste album kom etter hvert «Hurricane heart» — noe som etter mitt syn ble konsertens høydepunkt.
Her slapp de seg løs og fikk kontakt med publikum. Her ble jeg revet med!
Musikalsk sterke
Mot slutten av konserten plukket vokalisten opp en akustisk gitar, og fikk stemningen opp med låta «Fade on me», like etter at han hadde mimret om sine yngre dager.
Konserten tok seg opp mot slutten, da bandet spilte «Got my eyes on you» og Thomassen hoppet av scenen og viste seg som svært folkelig ved å hilse på, og synge sammen med de første radene.
Tromsøguttene presterte en god konsert, men ville nok ha passet bedre inn på Blårock Café eller Bastard Bar — foran et publikum mer tilpasset og mottakelig for sjangeren.
Likevel var de musikalsk sterke og absolutt gode innenfor sin sjanger.
