En film om søken etter fortidens tapte kjærlighet og om ungdommelige vansker for å finne den ekte kjærligheten, som utspiller seg både i Verona - hjembyen til Romeo og Julie, og ute på den idylliske, italienske landsbygda kan vel ikke være noe annet enn romantisk. Eller? Tja, «Letters To Juliet» vil nok treffe sitt publikum blant dem som elsker Nicholas Sparks-filmer som «The Notebook» og «Dear John». Men, romantisk? Ikke mye mer enn et frieri per storskjerm i pausen på en amerikansk fotballkamp.
50 år gammelt brev
Journalistspiren Sophia (Amanda Seyfried) og restauranteieren Victor (Gael Garcia Bernal) er to unge forlovede som velger å ta en førbryllupsreise til romantiske Verona i Italia.
Der blir de opptatt med hvert sitt; han med å finne de beste leverandørene til sin restaurant, hun med en gruppe kvinner i alle aldre som har som virke å besvare alle brevene som kvinner etterlater til Shakespeares Julie.
Sophia oppdager et 50 år gammelt brev fra en kvinne som angrer på livsvalget hun tok den gang. Da Sophia besvarer brevet tar det imponerende kort tid før den nå aldrende kvinnen (Vanessa Redgrave) og hennes barnebarn (Christopher Egan) er på plass i Verona - klar for å spore opp hennes fordums store kjærlighet.
Hugh Grant-wannabee
Til forskjell fra det standard suppete og sippete Hollywood-melodramaet har «Letters to Juliet» to fordeler - klasseskuespillerne Gael Garcia Bernal og Vanessa Redgrave.
Derfor er det litt synd å se hvilke rolletolkninger og replikker de har blitt avspedd med i denne filmen.
For selv om settingen er en postkortversjon av Italia, og historien er så über-romantisk som det er mulig å skape for de kiosklitterære manusforfatterne, så er ikke «Letters To Juliet» mer gripende enn innsatsen til Amanda Seyfried og Hugh Grant-wannabee Christopher Egan i de todimensjonale hovedrollene.
Men som romantisk tidtrøyte vil den nok, som sagt, gå hjem hos mange.