Sylfrekt Orkester – hva i alle dager slags folk er dette, da? Førsteinntrykket er ganske bra, da høy gitarføring og godt humør alltid er et godt utgangspunkt.
Låttitler som «Ikke tjukk» og «Passe udugelig» kan riktig nok få D.D.E.-alarmen til å gå – men slapp av!
Låtene er humoristiske og selvironiske, men faller ikke igjennom isen. Dette er snarere upretensiøse og folkelige historier fra hverdagslivet, som de fleste av oss kan kjenne seg igjen i.
Musikken er tuftet på klassisk rock fra 70- og 80-tallet, og er passe bredbeint og harry uten å skamme seg over nettopp dét. Dette er musikk skapt for festlige lag, ikke sutring i krokene av gutte/jenterommet.
Medlemmene har nok lyttet en god del timer til DumDum Boys, AC/DC og Bon Jovi. Samtlige låter danser i alle fall langs denne aksen, uten særlig mange krumspring eller avstikkere.
Guttaboysen har god kontroll på riffene sine, og kan beviselig sette sammen låter med catchy hooks og refrenger som roper «Syng mæ!». Veldig lekre vokalharmonier løfter gir låtene litt ekstra luft under vingene. Noen ganger fremstår musikken allikevel noe oppskriftsmessig, der man savner at bandet tar litt større sjanser eller byr på en overraskelse eller to.
Én ballade har lurt seg med på plata – noe som viser seg å ikke være helt heldig, uansett hvor skjevt glis den måtte fremføres med. «Æ og du» er pute-rock som truer med å kvele lytteren, med lyrikk like corny som en maiskolbe med parykk på. Heldigvis er det unnagjort langt raskere enn «one night standet» vi hører historien om.
Produksjonen er av typen livesettet-rett-inn-på-tape, og det låter helt OK. Siden gitarspillet er ganske standard hadde jeg allikevel gjerne hørt litt mer snacks i lydbildets kriker og kroker.
Debutplata til Sylfrekt Orkester er fylt av spilleglede og utført med lave skuldre. Allsangflørten er helt på grensa, men kombinasjonen av råskap og melodi «nailer» denne Tromsø-gjengen veldig godt.
