De er hårete, de er barsk, de går i singlet og de bråker noe så inn i det innerste. Det lokale Artic Death Trash-bandet Dienamic takket for seg med å skremme bort selveste Lille Henrik.
Flytter for å bli større
For det var forventninger til bandet som har spilt minst 6–7 ganger på alle Tromsøs rockebuler de siste fem årene. De er kjent i det lokale miljøet, de har spilt i Japan, de har turnert i Europa og nå har de annonsert at de skal flytte til Sverige for å bli store andre plasser enn i Tromsø.
Og det er med dunder og brak at de fem spilleglade herrene rister publikum med sin fete og aggressive trash-musikk. Publikum elsker dem og de elsker å stå på scenen.
Liten plass
Du ser det kribler i beina til de fem gutta som er trykt sammen på den aller minste scenen til Buktafestivalen. Jeg vil så gjerne se dem gjøre mer ut av seg. De forsøker å bytte plasser inni mellom for å gi oss mer. De bøyer seg og strekker seg, men det er ikke mer plass.
Hele Lille Henrik-scenen vaier i takt med headbangingen til Gustav Harry Lindquist og folk snur seg og smiler fornøyd til hverandre når Stein-Odin Johannessen syler ut en av hans formidable gitarriff.
Gi meg mer
Dessverre blir det med en kraftfull og kanontøff åpning. Det skal mye til å fylle 45 minutter med deres selvtittelerte sjanger «Arctic Death Trash». Dienamics ferd byr på rolige og knallharde partier. Jeg skulle ønske de også hadde noe annet enn bare akkurat det å by på.
Hvor er variasjonen, som jeg mener er essensiell når man skal fylle 45 minutter på Buktafestivalens minste scene. Gustav blir også til tider litt innpåsliten når han mellom annenhver låt minner publikum på «hvor sykt bra denne konserten er, det er den beste de har spilt, det blir aldri bedre og det er helt sinnsykt».
Men dette er pirk, gutter! Dette fikser dere. Sverige og verden er klar for mer Arctic Death Trash! Kom gjerne tilbake!