Den unge bosniske filmskaperen Jasmila Zbanic slo gjennom internasjonalt med «Grbavica» i 2006 - en film som hun vant flere priser for, deriblant Gullbjørnen under Berlin-festivalen. Som i «Grbavica» har Zbanic også denne gangen hentet inspirasjon til sin nye film fra etterdønningene av Balkan-krigen, og vanlige menneskers forsøk på takle hverdagen etter grusomhetene de opplevde. Dessverre lykkes hun i langt mindre grad med «På vei», selv om livssituasjonene og problemene hun søker å skildre fremdeles er interessante.
Settes på prøve
Flyvertinnen Luna (Zrinca Cvitesic) og flygelederen Amar (Leon Lusev) har en drøm om å bli foreldre. Denne drømmen og forholdet deres settes på en prøve da Amar mister jobben som en følge av sitt betraktelige alkoholkonsum. Stor er derfor Lunas glede da Amar etter en periode får seg en jobb som datalærer for barn ved en bortgjemt muslimsk leir og han begrenser festingen sin. Dette snur seg imidlertid da det viser seg at Amar lar seg påvirke av de tankene om islam som leiren formidler.
Langttrekkende
Filmens tittel har en betydning som spiller på staten Bosnia-Hercegovinas vei bort fra krigshandlingene på 90-tallet. Regissør Zbanic søker å vise de indre, latente religiøse konfliktene i landet gjennom det, i utgangspunktet, vestligorienterte, ikke-praktiserende muslimske paret Luna og Amar. Beundringsverdig tenkt, ikke like beundringsverdig gjort. For dessverre forteller hun historien så altfor rett fram, i klartekst og forutsigbart, at det etter hvert blir både kjedelig og langtrekkende i stedet for gripende. Hun klarer heller ikke å være så subtil eller kunstnerisk som hun søker å være, og «På vei» mister derfor dessverre altfor fort sin tiltrekningskraft - selv om utgangspunktet for historien så absolutt er interessant.
Se trailer: