foto
VIKTIG: "Armadillo" er en film man bør ta seg tid til å se, mener vår anmelder. Foto: PRESSE

"Armadillo", døpt etter navnet på en av de danske militærleirene i Helmand-provinsen i Afghanistan, inneholder bilder og scener som brenner seg fast på netthinnen.

Mest rystende gjennom en scene hvor fem Taliban-soldater, allerede hardt skadet av en håndgranat, blir "likvidert på en mest mulig human måte" - en måte som mest av alt virker som å tømme et par magasin i kroppene på allerede døende fiender.

Les flere filmanmeldelser her.

Men best symbolisert gjennom det hvite i øynene til en ung, sjokkskadd og livredd dansk soldat, dekket av krigsmaling, som mottar behandling i felten etter en skuddskade.

Kontrasten mellom disse bildene og det "fredsbevarende oppdraget" danske myndigheter insisterer på at deres soldater er deltakere i, har ført til en opphetet debatt i Danmark. En debatt som har dyttet en dansk dokumentarsuksess, med kritikerprisen fra Cannes og over 115.000 danske besøkende i ryggen, fram og opp på et utenrikspolitisk nivå.

Brutale krigsscener

Regissør Janus Metz og fotograf Lars Skree følger en tropp unge soldater gjennom avskjedsmiddager og strippefester før avreise fra Danmark til hverdagen bestående av vekttrening, patruljering, porno og kjedsomhet i leiren i Helmand-provinsen.

Ved hjelp av et svært estetisk vakkert fotoarbeid, god klipping og lydbruk bygges dokumentaren opp lik filmer som "Jarhead" og serier som "Generation Kill" og kan til forveksling føles som en fiksjonsfilm. Kanskje det er også derfor den treffer så bra som den gjør?

For når den så trekker oss tilbake i virkeligheten gjennom skildringen av rå og brutale krigsscener, sitter man ikke lengre igjen med følelsen av at dette er fiksjon, men ekte og sjokkerende. Og nært.

Kritikk mot soldatene

Dette er da også "Armadillos" styrke - skildringen av soldatenes møte med krigen. På godt og vondt. Noe som blir gjort både balansert og uten å ta stilling.

Kritikken har i Danmark i hovedsak blitt rettet mot soldatenes reaksjoner etter likvideringen av fiender. Filmen makter her å sette disse reaksjonene i kontekst, som et resultat av den situasjonen de er og distanseringen som følger naturlig.

Kritikken bør nok heller rettes mot de politikere som fremdeles insisterer på at dette er fredsbevarende styrker og ikke styrker i krig.

Sterk femmer til en film som anbefales sett.