På vei inn i inn i parkeringstunnelen etter forestillinga, hadde jeg foran meg ei lita jente på 10-12 år. Hun gikk ikke. Hun bevega seg med letthet, dansa med trinn og hopp og flotte bevegelser med armene. Jenta hadde vært samme sted som meg, i Kulturhuset og opplevd Bolsjoj-teatret. Og jeg skjønner veldig godt hvorfor hun bevega seg med dansetrinn. Hvem kunne ikke la være å bli begeistra og inspirert av den store ballettforestillinga vi nettopp hadde vært vitne til.
Vi hadde fått opplevd dansere av verdensklasse i utvalgte koreografiske høydepunkt fra ballettkunstens historie. Programmet ga oss ikke mye pusterom. Bolsjoj gikk hard ut og bare økte på etter hvert.
Et scoop
Det er ingen ting annet enn et scoop av Nordlysfestivalen å få verdens mest berømte ballettkompani til Tromsø, og kompaniets strålende dansere viste her i Tromsø hvorfor Bolsjoj-balletten har en slik status. Ballettkompaniet har en ubrutt tradisjon tilbake til 1776, og er i dag sammen med Mariinsky-teatret i St. Petersburg den fremste bærer av den skatten Russlands ballett-tradisjon representerer.
Det er imponerende hvordan Bolsjoj har klart å skreddersy innslagene de presenterer til den lille scenen i Kulturhuset i Tromsø. «Det storslåtte» er blitt litt mindre, men det hindrer ikke danserne i å vise det store i sine numre.
Ballettens historie
Ei rekke av historiens store koreografer blir presentert gjennom programmet Bolsjoj har tatt med seg til Tromsø. Den som blir via aller mest plass er den franske koreografen Marius Petipa som i rundt 50 år på 1800-talleet hadde sitt virke i Russland.
Bolsjoj gir oss også et eksempel på August Bournonvilles såkalte «danske ballett», nærmere bestemt fra det som regnes som hans hovedverk, «Sylfiden» (1836). Vi møter den store Balanchine, opprinnelig fra Georgia og som i siste del av sin karriere ble betegna som grunnleggeren av den amerikanske ballettradisjonen. Og selvsagt har de med seg et par koreografier av Jurij Grigorovitsj som var Bolsjoj-ballettens kunstneriske leder i mer enn 30 år, fra 1964 til 1995.
Strålende dansere
Men hadde ikke Bolsjoj stilt med så mange flotte dansere, teknisk sterke, uttrykksfulle på scenen og med utsøkt evne til å kommunisere dansen til publikum, så hadde heller ikke tradisjonene betydd så mye.
De relativt unge danserne som kommer til å være stjerner på balletthimmelen i mange år framover, fikk meg til å tru at de var nær ved å oppfylle koreografenes ønske om å oppheve tyngdekrafta, viste oss smidighet, spenst, fantastisk kraft, eleganse, forførende sjarm, fart og humør. Flotte løft, store sprang, svimlende piruetter og dans som følger musikkens dynamikk.
Og ballettmusikk er noe for seg selv. Den har gjerne i seg noe av det samme som vi opplever i operamusikken. Den skal skape og underbygge den dramatikken som presenteres fra scenen. Og orkesteret med rundt 35 musikere fra Nordnorsk Symfoniorkester bidro med sitt til ei fantastisk forestilling.
