3D-bruken i "To på rømmen" er ikke bare den mest behagelige og naturlige 3D-bruken jeg hittil har sett i animasjonsfilmer, den klarer også å tilføye filmen en ekstra dimensjon i form av ren skjønnhet.
Disneys jubileumsfilm, animasjonsfilm nummer 50 i rekken siden "Snow White and the Seven Dwarfs" så dagens lys som deres første fullenger i desember 1937, klarer dermed både å videreføre en stolt arv samtidig som selskapet fornyer seg mesterlig i møte med nye tider.
Brødrene Grimm
Passende nok vender selskapet også tilbake rent historiemessig til begynnelsen i "To på rømmen".
Fortellingen er kraftig basert på de tyske brødrene Grimms eventyr «Rapunzel», om jenta med det lange håret som er fanget i et høyt tårn.
Brødrene Grimm sto da også bak den opprinnelige historien i «Snow White and the Seven Dwarfs». I Disneys versjon anno 2010 er Rapunzel en tenåringsprinsesse som lengter etter den store verdenen etter et liv tilbragt innelåst i et høyt tårn.
Drømmen hennes blir oppfylt da en ung, vakker og handlekraftig tyv, ikke så mye ridende på en hvit hest som jaget av den, tar seg inn i tårnet.
En barnefilm
Jeg må innrømme at jeg koste meg skikkelig med "To på rømmen". Den vakte minner om timer tilbragt foran gamle Disney-klassikere - filmer som fremdeles i dag holder seg tidløse og elsket.
Disney nærmer seg i "To på rømmen" noe tidløst igjen. Kanskje mest av alt fordi denne ikke følger trenden innen animasjonsfilmer.
Dette er ikke en film som har noe for både barn og voksne, da gjerne i form av mengder med popkulturelle referanser til de voksne og slapstick til de minste. Dette er en barnefilm, som også voksne vil like.
Her er det både god formidlingsevne, morsomme sidekicks og masse slapstickhumor. Samt en rebelsk tenåringshistorie i bunn som sammen med en romantisk kjærlighetshistorie bygger bru mellom gammel og ung.
Men det som topper det meste av dette er den svært vakre og imponerende godt brukte animasjonen. Den flyter bedre enn jeg har sett i noen tilsvarende filmer. Uten å være påtrengende skaper den faktisk den ekstra dimensjonen som 3D burde gjøre. Tidvis direkte nydelig og eventyraktig er det også. En film som anbefales for store og små.