Er du av typen som foretrekker musikk med fengende melodier og harmonier, refrenger man kan synge med til, eller plater man kan sette på i bakgrunnen for å koble av etter en lang og stressende dag?

Da kommer du muligens til å hate dette albumet intenst og inderlig.

Elephant9 er ute med sitt femte album, og som vanlig venter en psykedelisk musikkopplevelse som drar lytteren rett inn i 70-tallets jazz-fusion-kakofoni, hvor det er nærliggende å trekke referansepunkter som Mahavishnu Orchestra, King Crimson og Miles Davis på sitt mest syrete og elektriske.

Elephant9 har tross sitt utilgjengelige utgangspunkt klart å treffe en relativt bred fanskare, og er ett av ganske få eksperimentelle instrumentalband som klarer å fylle Rockefeller i hjembyen Oslo.

Da skal det være nevnt at det heller ikke er hvem-som-helst som utgjør besetningen. Etter å ha gitt ut to album med Dungen-gitarist Reine Fiske, er Elephant9 tilbake i sin originale triobesetning, som også befinner seg blant kremen av nasjonens rock- og jazzmusikere.

Nikolai Hængsle er nok for mange kjent som mangeårig bassist i Øystein Grenis Bigbang, mens trommeslager Torstein Lofthus, i tillegg til å være en svært mye brukt session-musiker, er en av grunnleggerne i jazz-metal-prog-bandet Shining. Sammen utgjør de en usedvanlig tett rytmeseksjon, som gir mye spillerom for Supersilent-keyboardist Ståle Storløkkens kreative galskap.

Mange såkalte «flinkis-band» har en lei tendens til å la instrumentalistferdighetene overskygge alt annet, men Elephant9 har klart å skape et smakfullt uttrykk som trekker i samme retning.

Det er vanskelig å trekke ut enkeltfavoritter fra albumets seks spor, da dette er en plate som gjør seg aller best som en helhetlig lytteopplevelse. Skal man likevel velge én, er muligens den hammond-drevne godbiten «Farmer’s Secret» alltid et hyggelig gjenhør, som også etter hvert tar det ut i et åpent og storslagent lydbilde, à la nevnte Dungen.

Styrken ligger for øvrig også i at bandet ellers evner å roe seg ned til stemningsfulle og ambiente øyeblikk, også fra de mest frenetiske og ville toppene.

«Greatest Show on Earth» er kanskje ikke den mest tilgjengelige skiva du vil høre i år, men liker du sjangeren, er det uten tvil ei av de beste.