Det nærmer seg jul. I New York for mer enn 100 år siden søker åtte år gamle Virginia svar på et av livets store spørsmål: Finnes julenissen? Alle vennene er ikke så sikre. Kan reinsdyr fly? Hvordan kan julenissen nå rundt til alle verdens barn med gaver i løpet av bare ei natt? De voksne svarer unnvikende på det viktige spørsmålet. Men Virginia vet til slutt råd. Pappa sier at alt som står i avisa er sant. Derfor sender Virginia brev til avisa for å få et ærlig svar. Finnes julenissen?

Noen dager før jul svarer avisa med et stort oppslag på hele førstesida, og svaret hun får er kanskje oppsiktsvekkende. I alle fall er det egna til å få oss til å tenke, slik newyorkerne gjorde det i 1897.

Rørende

I svaret Virginia får fra journalist Francis P. Church i New York Sun, heter det blant anna at bare tru, poesi, kjærlighet og romantikk kan få oss til å se de usynlige tingene, undrene som det ikke finnes bevis for. Jeg tenker for meg selv at dette er nettopp hva godt teater og god kunst kan gjøre med oss gjennom sin magi som skaper en virkelighet virkeligere enn virkeligheten.

Det er imidlertid langt fra bare denne historien basert på en sann historie, som rører. Personlig lar jeg meg både begeistre og bevege av mange strålende prestasjoner fra de unge skuespillerne. Her er spilleglede til tusen. Flotte typer blir gestalta. Timing og samspill i de mange opptrinnene er lite å si på.

Les også: Disse vil ha deg med på uhyggelig nachspiel.

Flotte prestasjoner

Først er det de to svært unge journalistene (Peder Emil With Sandøy og Kristian Skjærstein) som får meg til å smile i skjegget; deres kamp for å levere det redaktøren forventer av dem og for å nå deadline, er nesten til å kjenne seg igjen i.

Mathilde Holtedahl Cuhra skaper en fin og litt troskyldig hovedperson. Fia Augusta Bøckmann som hennes impulsive lillesøster Emma er overbevisende. Sindre Arder Skildheims sprellemann av en postmann er kostelig, bare for å nevne noen høydepunkt i forestillinga.

Ellers er scenografien smart og tiltalende. Danseopptrinnene sitter som de skal, og Wenche Maria Jentoft har gjort en god jobb med å hente fram kvalitet i skuespillernes sang. Musikken, signert Lars Bremnes, er en viktig del av forestillinga. Den bidrar på en flott måte til å sette stemninga i den flotte forestillinga.

Les også: De skal opptre på en av verdens største festivaler.