I skogen ved Charlottenlund er det satt opp noen merkelige kunstverk. Et av dem kan minne om likposer under grantrær.

– Her ønsker vi å rette oppmerksomheten mot hva som skjer når et tre velter inne i en så tett skog. Det er så lite lys der at noe må dø for at lyset slipper inn. Døden kan være noe veldig positivt, sier UiT-professor Kari Anne Bråthen, ekspert på planteøkologi.

Hun er veileder på prosjektet sammen med førsteamanuensis Elisabeth Sjødahl ved Arkitektur -og designhøgskolen i Oslo (AHO). Kunstinstallasjonene skal rette fokus mot det biologiske mangfoldet, og hvordan dette påvirker omgivelsene.

– Studentene har satt opp fire veldig flotte og artige «land art»-prosjekter, forteller Bråthen.

Land art, eller stedskunst som det heter på norsk, er en kunstbevegelse som oppstod i USA i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene. Det er en kunstform der naturen spiller en sentral rolle, enten i selve kunsten eller som kulisse.

NØKKENS LIVSLINJE: Prosjektet skal rette fokus mot artsmangfoldet i myrområdet. Foto: Marc Ihle

Universitetssamarbeid

Landkspasarkitektur-studentene er inne i et studieløp hvor de tar bachelor i Oslo ved Arkitektur -og designhøgskolen i Oslo, og mastergrad ved UiT i Tromsø. Det er bachelor-studenter på andreåret som har laget installasjonene.

– Det handler om å fange blikket til forbipasserende. Her er det et helt klart økologisk budskap, sier Bråthen.

Kunsten skal formidle noe om natursystemet den er satt ut i, ifølge Bråthen.

– Det er et grantrefelt, et myrtjern, og et inne i bjørkeskogen. Tanken er at økologien skal møte estetikken. Vi ønsker å vekke oppmerksomhet om hvordan et økologisk system fungerer, og så gjøres det med iøynefallende former, sier hun.

UNDER MOSEN: Studentene jobber her med å sette opp prosjektet «Under mosen» for å markere økosystemet i myra. Fra venstre: Viktoria Gram, Joachim Ness Thu, Emma Rustad Pettersen og Trong Hoang Le. Foto: Elisabeth Sjødahl

«Under mosen»

Et av kunstinstallasjonene tar myren ved Charlottenlund i bruk.

– Det retter oppmerksomhet mot det karbonlageret og den svampen som myra er. Myra kan ta til seg mye vann, og lekke det ut sakte. Det hjelper til med vannreguleringen på øya. Så er det et stort biologisk mangfold i myr.

Bråthen sier kunsten er midlertidig, og at den vil bli tatt ned etter hvert.

– Den blir der så lenge naturen tillater, og til den mister sin sjarm og funksjon, sier hun.

Korrigering 13. september: iTromsø skrev at studentene tok bachelorgraden ved Universitetet i Oslo. Dette stemmer ikke. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er en selvstendig utdanningsinstitusjon.