Konserten med svenske Hurula var en av de jeg virkelig hadde sett fram til å få med meg under årets Buktafestival.
Med assosiasjoner til blant annet Håkan Hellström og Thåström var forhåpningene til Hurula høye – og de ble stort sett oppfylt.
Energiske svensker
Bandmedlemmene i Hurula starter konserten hoppende rundt på scenen til energisk og up-beat låtmateriale, og det tar ikke lang tid før det blir liv i hipsterne på første rad. Bandet klarer å fenge med sine livlige, men til dels rocka låter – og jeg tror musikken falt i smak hos flere enn kun de unge hipsterne.
Noen minutter inn i konserten fylles Paradisbukta mer og mer opp, og Hurula leverer et tøft og spennende lydbilde.
Lydproblemer ødela
Dessverre opplevde man at problemer med lyden påvirket hele konserten.
Om det var det som gjorde at bandet også var svært upersonlig vet jeg ikke – men det virket ikke som om bandet akkurat nølte med å forlate scenen (uten å si et ord).
Det skal sies at lydproblemene ikke er bandets feil, og jeg er sikker på at konserten ville vært en fantastisk opplevelse om alt hadde gått feilfritt. Bandet avslutter den litt under én times lange konserten med en energisk bombe av en låt, og det skapes en elektrisk stemning som får meg til å ville se mer.
Kort oppsummert: Hurula er en perle av et band, og får meg til å ville danse til deres energiske låter, men lydproblemer ødelegger litt av opplevelsen. Upersonlig konsert og dårlig lyd trekker (dessverre) ned på terningen. Ellers ville dette vært helt på topp.
