– Vi liker å tenke at vi har et dynamisk, raust og innbydende program, sier teatersjef ved Hålogaland Teater, Egill Pálsson.

Når teatret åpner igjen i august, fortsetter stykkene fra vårprogrammet «Karius og Baktus» og «Mistero Buffo» sin spilleplan. Og så blir det premiere på «Måsen», Anton Tsjekhovs mest spilte skuespill, oversatt til nordnorsk for første gang av Ragnar Olsen.

– «Måsen» er en slags komedie med en tragisk undertone. Stykket sier så mye om oss, om vår streben etter å elske og å bli elsket. Det er en grunn til at det er et av verdens mest spilte stykker, sier teatersjef Egill Pàlsson.

«En masse snakk om litteratur, lite handling og sekstito kilo kjærlighet». Slik skal Anton Tsjekhov selv ha beskrevet sitt eget stykke, som handler om familien Sorin, der alle hadde store forventninger til livet og ingenting ble som det skulle.

– Politisk ladet

Det er teaterinstruktør og tidligere teatersjef for Nationaltheatret, Hanne Tømta, som har regi på stykket. Da Tømta satt opp «Måken» i 2019 på Nationaltheatret var det til strålende kritikker.

– Dette blir en ny versjon av stykket, på en større scene, med et annet ensemble, og i en annen samtid enn sist. Når en regissør setter opp et stykke for andre gang, går de lenger inn i materiet og andre veier. Tømta er en ekspert på «Måken», og det er ikke dårlig. Det er et stykke med om den menneskelige kompleksiteten som både er dyp og mangfoldig, sier Pálsson.

– Anton Tsjekhov var russisk, og i så måte blir stykket politisk ladet. Stykket var på planen før krigen brøt ut, men vi har valgt å sette det opp. Man må kunne hevde at det fins en annen kultur i Russland enn den Putin fører, for eksempel dette stykket av Tsjekhov om kjærligheten labyrint.

Et vestlig tabu

«Måsen» blir tett etterfulgt av verdenspremière på «Kjære Albert», blodfersk dramatikk skrevet av husdramatiker på Hålogaland Teater, Monica Isakstuen. Isakstuen mottok nylig den nasjonale Ibsenprisen for teksten «Dette er ikke oss».

– «Kjære Albert» handler om et vestlig tabu, nemlig hva som skjer når en mor ikke klarer å gå inn i rollen som mor. Hovedrollen er som vår tids Nora fra «Et dukkehjem», sier Pálsson.

I stykket blir publikum invitert hjem som gjester i leiligheten til skilsmisseparet. Det er kveld, og far har akkurat lagt barnet når mor kommer inn døren.

– Hun slåss mot seg selv, slåss mot denne morsrollen, og hun splittes opp foran øynene våre.

Det er Julia Bache-Wiig som har hovedrollen i stykket. Regien har teatersjefen selv.

– Det er en skikkelig intern forestilling, der avdelingslederen for lyd- og lys er scenograf og kostymemaker og syer Gry Norberg er kostymedesigner. Det er en del av kompetansehevinga som foregår på huset. I tillegg er jo stykket skrevet her på huset, gjennom workshops med skuespillerne, sier Pálsson.

– Hvordan blir det å sitte i registolen igjen?

– Det blir veldig spennende, og det er så gode folk å jobbe med. Å lage teater er risikosport, og det vil man jo alltid være med på.

Tre gjensyn

I tillegg til disse to stykkene, skal «Sálva/Håndtak» av Siri Broch Johansen settes opp i september, et stykke om ettervirkningene av fornorskningen av samiske miljøer.

– Det er et stykke som ble presentert på Scenefestivalen, som grep oss veldig sterkt. Det er en veldig kraftig stykke, sier Pálsson.

Og så blir det gjensyn med «Ødeland» og juleforestillingene «Messias» og «Snøfall».

GJENSYN: For mange har «Snøfall» blitt en naturlig del av adventstiden. Foto: Knut Åserud

– «Ødeland» ble satt opp i restriksjonens tid og vi fikk aldri spilt den ferdig. Den ble veldig godt mottatt på turné, og jeg mener den kan ha et lengre liv på scenen.

– Tror du folk er klare for nok en runde med «Messias» og «Snøfall»?

– Det er ikke noe jeg tror, det har nærmest blitt bestilt. Det er flere som ikke har fått sett forestillingene som har spurt oss om vi setter de opp igjen, og så er det andre som har blitt glad i forestillingene og trenger de for å få skikkelig julestemning.

SETTES OPP: Forestillingen «Takk for alt» har blitt raskt utsolgt når den har blitt satt opp tidligere. Vandreteateret foregår på gravlunden. Foto: Knut Åserud

– Hva med forestillingen «Takk for alt», som var vandreteater på gravlunden. Kommer den opp igjen?

– Ja, den er så fin. Vi er et reportoarteater, så den vil stadig dukke opp. Men når den kommer, vet vi ikke per nå, sier Pálsson og legger raskt til:

– Og så må vi ikke glemme Relæxt og familielørdagene på Lille HT. De fortsetter til høsten. Det har vært utrolig populære dager med teaterverksted og diverse for barn i alle aldre.