Pyroteknikk er kanskje ikke hverdagskost i skolerevyer ennå, så vi på første rad var vel ikke helt forberedt på varmebølgen som oppstår når brannbomber går av. Vi lærte etter hvert. Øyenbrynene forsvant ved tredje detonasjon.

Latterbomber

Det kan være vanskelig å leve opp til en slik «pangstart», men de unge aktørene jobbet hardt og erstattet brannbombene med den ene latterbomben etter den andre.

Årets Barfotrevy har med andre ord mye godt gående for seg, og den røde tråden fungerer godt. Det er først og fremst fordi samspillet mellom den inkompetente CSI-agenten Bengt og hans litt mer oppegående assistent, «Roy», er preget av både situasjonskomikk og slapstick med et samspill av ypperste klasse.

Politisk kommentar

Til tross for den røde tråden er det også tid til å rote seg ut på viddene. I nummeret «En moderne ballett» er det kanskje ikke så mye dans som performancekunst vi får være vitne til, men den surrealistiske politiske kommentaren fungerer godt. Det gjør også «IOC-pampene» som hensettes til det dekadente 30-tallet med låten «Puttin› on the Ritz». Pampene skal selvfølgelig ha maten sin «delikat servert og perfekt temperert».

De politiske kommentarene er gode, men skråblikket slutter ikke der. Også norsk kulturliv får passet sitt påskrevet og i «Øre-Aids» retter de kanonene mot kulturinstitusjonen Idol.

Heldigvis er det ikke Idol-musikere i revybandet. I en revy som lener seg så kraftig på musikken blir bandet svært viktig. Og bandet groover. Hardt og tett.

Vimsete reinsdyr

Selv om en revy selvfølgelig skal kommentere samtiden, var det de små øyeblikkene som krydret forestillingen som fikk meg til å le mest. Dette er nummeret «Nissefar, en uheldig kar» et godt eksempel på. Etter at nissefar har tatt livet av familiefaren med en mikrobølgeovn hagler det med gode replikker og vimsete reinsdyr med «lavvopleddet» Rudolf i spissen. Og i «Tango for to» får vi en forklaring på livets små mysterium som hvorfor ledningene til ørepluggene mine alltid er så flokete. Svaret er underfundig og godt levert.

Skjønnhetsfeilene som skal prege en premiere forbigår vi i stillhet. At stemmeprakten til enkelte sangere var så god at den overstyrte lyden er et luksusproblem. Nødrimene er det for sent å gjøre noe med, og fungerer på sin måte de også.

Det som ikke skal forbigås i stillhet er det faktum at de som oppsøker årets Barfotrevy vil bli grundig underholdt.