FAMILIEFORVIKLINGER: Det lesbiske paret og deres to barn opplever store omveltninger når barna bestemmer seg for å kontakte deres biologiske far. Foto: Suzanne Tenner

Filmen har allerede skapt en del debatt i utlandet, da spesielt i USA, grunnet sin skildring av et lesbisk ektepars håndtering av sine barns trang til kontakt med deres biologiske far.

Debatten har for det meste kretset rundt homofiles rett til å få barn, og barnas rett til å kunne ta kontakt med sin biologiske far/mor.

"The Kids Are All Right" føles likevel ikke som et rent innspill i den debatten. Derimot gjør den seg svært godt som et velskrevet, velspilt og vittig familiedrama hvor foreldrene tilfeldigvis er lesbiske.

Kontakter sæddonor

Jules (Julianne Moore) og Nic (Annette Bening) er et veletablert par som sammen har fått to flotte unge barn; 18 år gamle Joni (Mia Wasikowska) og 15 år gamle Laser (Josh Hutcherson).

Les flere filmanmeldelser her.

Både Joni og Laser har kommet til verden takket være en sæddonor, og da Joni fyller 18 bestemmer barna seg for å kontakte sin ukjente biologiske far.

Faren viser seg å være den tilbakelente Paul (Mark Ruffalo), som viser seg å ikke være helt det verken barna eller foreldrene hadde ventet seg. Likevel kommer hans inntreden i barnas liv til å medføre store omveltninger og følelsesmessige forandringer for hele familien.

Velspilt som få

"The Kids Are All Right" har en svært, svært godt castet skuespillergruppe. Indie-regissør Lisa Cholodenko, som selv er lesbisk, har vært både heldig og dyktig i utvelgelsen av skuespillerne, for filmen er velspilt som få andre i år. Ofte er det faktisk en ren fornøyelse å følge samspillet Benning, Moore og Ruffalo har.

Dialogen, som Cholodenko selv har vært med og skrevet, er både intelligent, humoristisk uten å overdrive og sjarmerende ektefølt. Karakterene er interessante og fremstår som ytterst levende, og situasjonene har en iboende flauhet og sårbarhet som det er lenge mellom hver gang man ser på kino.

Slutten lever nok ikke helt opp til resten av filmen, men filmen kommer seg likevel i mål uten å bli melodramatisk, og samlet fremstår den som en gjennomført hjertevarm og frisk opplevelse. Anbefales.