Da han i 1973 tok turen fra Tromsø til Universitetets Aula i Oslo, holdt han en konsert som ble lagt merke til. Alle riksavisene anmeldte konserten, og NRK gjorde opptak som senere ble sendt på radio.

Og Stødle fikk ikke bare anmeldt debutkonserten. Han fikk rett og slett overstrømmende positive kritikker. Om vi nøyer oss med å sitere titler, så krev VG «Stor debut», «Fin klarinettdebut», sto det i Dagbladet mens Aftenposten like godt slo fast at vi hadde fått en «Ny god klarinettist».

Noe av musikken som publikum fikk høre i Sparebankens festsal i går kveld, var den samme som i Universitetets Aula i Oslo; Mozarts Kvintett for klarinett og strykekvartett.

Det andre verket på programmet denne gang er Brahms' Kvintett for klarinett og strykekvartett. Dette er kanskje de to største klarinettverkene innen kammermusikklitteraturen; vakre og melodiøse.

Og Håkon Stødle spilte dem godt, med stor fleksibilitet i uttrykket i sitt instrument, en varm og lyrisk fin tone, presist og godt. Ikke minst lot jeg meg imponere i Mozarts kvintett.

Mens Stødle i Aulaen spilte sammen med Hindarkvartetten, vår fremste strykekvartett den gang, hadde han i Sparebankens festsal med seg en kvartett med unge musikere fra Lviv i Ukraina. Samspillet fungerte stort sett bra, selv om man kanskje noen steder kunne høre at prøvetida har vært ekstremt kort. Men det hindrer på ingen måte at Håkon Stødle gjennom denne konserten fortsatt er en flott klarinettist.