Onsdag kom finansminister Siv Jensens (Frp) forslag til nytt statsbudsjett. Et av de merkeligste forslagene var å øke momssatsen med to prosentpoeng, fra åtte til ti prosent på billetter til kultur- og idrettsarrangement – deriblant konsert- og kinobilletter. Den blåblå regjeringen viser gjennom dette forslaget at Thorhild Widveys (H) ministerpost begynner å ligne en dårlig vits, i lys av hennes finansministers prioriteringer.

I Tromsø er vi så heldige at vi har et fantastisk tilbud på film- og musikkfronten. Vi har det største og best besøkte kinohuset i Nord-Norge, og Nord-Europas eldste kino som fortsatt er i drift, i form av Verdensteatret. Vi har også en lang rekke scener hvor vi oftere enn i andre byer av samme størrelse kan se konserter på jevnlig basis.

På toppen av dette, er en av byens sterkeste merkevarer landets største internasjonale filmfestival, og vi har musikkfestivaler i det nasjonale toppsjiktet når det kommer til kvalitet og besøksantall. Vi bor i en by hvor uvanlig mange innbyggere er ansatt i kulturlivet, både i privat og offentlig og frivillig sektor. Og mange flere benytter seg av tjenestene og opplevelsene disse ansatte produserer. En negativ utvikling i antall besøkende på kulturarrangementer vil på grunn av alt dette ramme oss tromsøværinger spesielt hardt.

Spesielt farlig er det for rekrutteringen av nye publikummere, som skal opprettholde både aktivitet og sysselsetting i fremtida. Spør en skoleelev eller en student hvor mye de synes det er rimelig å betale for en konsert- eller kinobillett, og du vil i de fleste tilfeller oppleve at de har et annerledes forhold til å betale for kulturarrangementer enn tilfellet var for 10–15 år siden. Grunnen til dette er ikke at ungdom er gjerrige, men de har vokst opp i en tidsalder hvor musikk og film i langt større grad har vært tilgjengelig gratis via noen få enkle tastetrykk. Dette vet jeg selv etter å ha jobbet med yngre kolleger i årevis, både i og utenfor Tromsøs eventmarked.

Vi som går ofte på konsert og kino ser med det blotte øyet at snittalderen blant de besøkende øker. Håret blir stadig gråere, og ølmagene større i salen – selv på konserter med musikk av tradisjonelt sett «voksenfiendtlig» karakter, som ekstrem metal og punk. På sikt er derfor økte billettavgifter et stort potensielt problem, når vi også tar i betraktning at kino- og konsertvirksomhet tradisjonelt sett preges av minimale overskudd, og hyppige underskudd.

Dette er jo årsaken til at store deler av kulturlivet er avhengig av økonomisk støtte fra stat og kommune, gaver fra private, og ulønnet dugnadsarbeid for å få hjulene til å rundt. Alternativene nå vil være enten å øke billettprisene, eller tape inntekter. For mange aktører vil selv så lite som to prosents momsøkning kunne føre til røde tall. Mange sliter allerede nok som det er.

Inntektene staten drar inn er ikke store nok til å rettferdiggjøre skaden denne foreslåtte avgiftsøkningen potensielt kan påføre kinoer, konsertarrangører, samt deres ansatte og publikum. At økningen i tillegg er foreslått for blant annet å kunne redusere formuesskatten til landets aller rikeste, gir meg en ekstra dårlig smak i munnen. Økt billettmoms og lavere formuesskatt er definitivt ikke noe jeg ønsker å ha kvernende i bakhodet denne helga, da jeg både skal på konsert og kino. God helg!