Kreftforeningen er glad for at jenter og kvinner opp til 26 år nå får muligheten til å beskytte seg mot livmorhalskreft gjennom tilbud om gratis HPV-vaksine. Dette er et tiltak vi forventer bred oppslutning om da Arbeiderpartiet tidligere i år kom med forslag om det samme i Stortinget.

Regjeringen vil bruke 72 millioner kroner for at alle jenter opptil 26 år får tilbud om gratis HPV-vaksine de neste to årene. Jeg er imidlertid skuffet over at gutter ikke får samme tilbud. Det neste naturlige steget vil være å tilby den på lik linje til gutter. Vi håper at Stortinget i sin budsjettbehandling også sørger for at gutter og menn får tilbud om vaksinering. Det er godt dokumentert at vaksinen har svært god effekt på gutter.

Kreftforeningen mener regjeringen prioriterer flere viktige tiltak innenfor kreft i statsbudsjettet, men det er flere områder hvor det satses for lite. At regjeringen vil buke midler til å planlegge tilbud om protonbehandling for kreftpasienter, og at Helse Nord får lån til nytt PET-senter, betyr at pasienter vil kunne få bedre og mer skånsom behandling. Regjeringens forskningssatsing er et stort steg i riktig retning.

Både i kroner og i andel av BNP er det aldri blitt gitt mer til forskning og utvikling. Dette er gode nyheter. Skal vi nå målet om stadig bedre og mer effektiv kreftbehandling, er vi avhengige av mer forskning. Jeg skulle imidlertid sett at universitetssykehusene var inkludert i gaveforsterkningsordningen, en ordning som utløser statlige midler når private gir gaver. Mange givere, både næringsliv og private, ønsker å gi gaver til medisinsk forskning som utføres i sykehusene, og en utvidet gaveforsterkningsordning kan være utløsende for at flere ønsker å gi gaver.

Det er også positivt at regjeringen øker bevilgningen til såkalte pre-såkornfond fra 50 millioner til totalt 100 millioner kroner. Ved å satse på innovasjon og næringsutvikling vil forskningsresultater på kreftområder komme pasientene raskere til gode i form av nye medisiner.

1 av 3 krefttilfeller kan forebygges gjennom endrede levevaner. Viktige tiltak vil være å redusere tobakk- og alkoholforbruket i befolkningen. Kreftforeningen er derfor skuffet over at regjeringen ikke øker tobakk- og alkoholavgiftene mer enn 2,5 prosent.

I vårt innspill til statsbudsjettet foreslo vi å øke avgiftene på tobakk med 10 prosent og avgiftene på snus og skrå med 15–20 prosent. Her er det helt klart rom for større økninger. Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsaken til kreft, og i Norge dør nesten 6.000 personer hvert år av tobakksrelaterte sykdommer. Verdens helseorganisasjon anbefaler pris- og avgiftsøkninger som et effektivt virkemiddel mot tobakksbruk, spesielt for unge.

Jeg er derimot fornøyd med at den flerårige satsingen på helsestasjonene og skolehelsetjenesten videreføres med nye 200 millioner kroner. Forebyggende helsearbeid mot barn og unge er svært viktig, også innenfor kreftområdet.

Vi er samtidig opptatt av at det nå kommer tydelige føringer, som gjør at pengene faktisk går til disse tjenestene. Det er bekymringsverdig at store deler av pengene som er gitt de siste årene, er brukt på helt andre ting i kommunene.

Skal vi nå målet om stadig bedre og mer effektiv kreftbehandling, er vi avhengige av mer forskning.