Det gjelder selvfølgelig ikke bare idretten – det gjelder oss alle. Fra mitt ståsted, som prosjektleder for fattigdom i barnefamilier, er all fokus på temaet barnefattigdom viktig. I så måte kunne Ann-Sissel Enoksens leserinnlegg «Hva skjer når man ikke har råd til å sende barna på fotballtrening?», som er et tilsvar til Leandersens innlegg, vært et viktig bidrag. Det er likevel flere ting i Enoksens leserinnlegg som er direkte feil.

Les også: Hva skjer når man ikke har råd til å sende barna på fotballtrening?

Ved utgangen av 2014 bodde 733 barn i Tromsø kommune i familier med vedvarende lavinntekt. Det å leve med lavinntekt eller å være fattig er vanskelig for dem som opplever det. Spørreundersøkelser viser derfor at svært få vil karakterisere seg selv som fattige. De kan si at de har dårlig råd, men fattigdomsbegrepet er vanskelig for dem å bruke. Poenget er at de ofte står utenfor, at de ikke kan være med, at de finner på unnskyldninger for ikke å delta heller enn å innrømme at de er fattige. Nettopp derfor er det viktig for oss alle å ha et fokus på fattigdom. Som foreldre, lærere, barnehagelærere, trenere, idrettslag, klubber og medmennesker bør vi gå i oss selv og se hva vi legger opp til av merkepress, utstyrsjag, turneringer/stevner, skoleturer, bursdager osv. Legger vi opp til aktiviteter som inkluderer eller ekskluderer?

«Også var det NAV da» sier Enoksen i sitt innlegg. Det er her jeg føler for å opplyse og oppklare, slik at familier som trenger hjelp ikke leser Enoksens tekst og ikke tør be om hjelp. Faktum er at i Nav Tromsø tildeler vi ikke hjelp etter lavinntektsgrenser. Vi bryr oss altså ikke bare om de vel 700 barna, men om alle barn som lever i familier med vanskelig økonomi. Vi ser ikke bare på inntekt, men inntekt i forhold til utgifter. Sosialhjelp er behovsprøvd og det er hva du har igjen etter alle utgiftene er betalt, som bestemmer om du har rett på sosialhjelp eller ikke. Vi ser heller ikke bare på økonomi, men på familiens helhetssituasjon.

Les også: Idretten i Tromsø må ha et forhold til barnefattigdom

Kan vi bli bedre på det? Ja, helt sikkert, men vi jobber daglig for å forbedre våre rutiner og for å se barna, selv om de ikke er fysisk til stede hos oss (for det er stort sett foreldrene vi møter). Enoksen sier hun tviler på at de som sliter økonomisk kan kontakte Nav for å få utstyr og flybillett til Norway Cup dekket. Når hun så følger på med å si at i Navs verden er utgifter til idrett og sportslig opplegg en kuttpost og ikke en del av posten stønad til livsopphold, tar hun direkte feil. Tromsø kommune økte i 2015 sosialhjelpsbudsjettet til Nav Tromsø, nettopp med begrunnelse barnefattigdom.

Det er altså ikke et kutt, men en økning som er tiltenkt barn og unge. Navs viktigste oppgave er å få folk i arbeid, og for dem som ikke kan arbeide, å få de avklart og over på andre stønadsordninger. Samtidig med at dette skjer skal vi sikre barnas situasjon og behov.

Nav Tromsø har det siste året satt et særlig fokus på barn og barnefattigdom. Det betyr ikke at fokus ikke har vært der tidligere, men at dette er økt og at vi jobber hardt for å bli bedre på å se barna og ivareta deres behov. Barn skal gis rett og mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Dette er nedfelt i både Lov om sosiale tjenester i Nav og FNs barnekonvensjon. Rundskrivet til Lov om sosiale tjenester i Nav slår fast at kostnader til alminnelige fritidsaktiviteter for barn er en del av livsoppholdet. I Nav Tromsø har vi laget nye rutiner som presiserer nettopp dette. Alle barn skal gis mulighet til å delta i organisert fritidsaktivitet, uavhengig av om familien har en vanskelig økonomi. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare fritidsaktiviteter innen idrett, men vel så mye annet kunst- og kulturliv. Nav Tromsø skal ikke bestemme hvilken idrett barn i en familie med lavinntekt skal gå på, det skal barnet selv i samråd med familien gjøre. Men dersom familien mottar sosialhjelp eller har lavinntekt på sosialhjelpsnivå, skal Nav Tromsø dekke kontingenten/treningsavgiften. Vi gir også støtte til utstyr som er nødvendig for å delta i aktiviteten, samt én turnering (ala Norway Cup) for barn over 12 år.

Så Enoksen, det er ikke noe «neppe!», slik du sier. Nav hjelper de familiene som har vanskelig økonomi og har behov for hjelp, også de som er i jobb og som trenger supplerende sosialhjelp i en periode av livet.