«Kutter Åsgård-aktivitet». Overskriften var i herværende avis forrige fredag. Det var en slik klassisk nyhet vi i media har i ryggraden vår å meddele våre lesere. Til tross for at oppslag om psykisk helse normalt genererer null aktivitet i kommentarfelt eller skaper grunnlag for noen såkalt kioskvelter på forsidene våre. Unntakene er hvis man har en rystende, sterk og personlig historie å vise til, ideelt sett supplert med noen som «raser» eller «tordner». Ellers er psykisk helse og institusjoner usexy greier.
LES FLERE KOMMENTARER FRA EGON HOLSTAD:
Nå skal det legges ned et aktivitetssenter for psykisk syke pasienter, et senter som til nå har vært viktig i behandlingsopplegget. Tresløyd, arbeid med smijern, tekstiler og kunst. Produktene har videre vært solgt på den tradisjonelle julemessa på Åsgård. Dette tilbudet kuttes nå.
«Når aktivitetssenteret kuttes, betyr det sparte midler til lønn og lokaler», sier klinikksjef Magnus Hald. Jøss. Og han forklarer det videre at med at «[…] mens pasienter tidligere ble innlagt for å være på Åsgård i årevis, er det i dag snakk om kortere opphold som omhandler utredning og behandling». Vanskelig å argumentere mot en slik logikk, men dog.
LES OGSÅ: Livnærer 15 familier med julemesse på Åsgård
Dette rammer altså dem som ikke har noen andre tilbud, i den miljøterapien de er helt avhengige av. De mister nå det eneste tilbudet de hadde, der kan bruke dagen til noen meningsfullt, og der de har en arena hvor de kan kjenne på noe så livsviktig som mestring. Det har en stor, behandlingsmessig verdi.
Dette er ikke snakk om koselig adspredelse for å ha det gøy mens man slår i hjel tid og venter på å bli frisk. Dette er folk som trenger å kunne normalisere hverdagene sine, og ikke bare ta imot utskrevne medisiner og være syk.
Jeg er dessuten sterkt tvilende til at de respektive kommunene de nå skal sendes kjapt tilbake til står og venter med åpne armer og endeløse tilbud om terapeutiske aktiviteter for alle som trenger det. Men ved å hevde dette får man effektivt pulverisert ansvaret mellom fylke, kommune og stat. Bare så synd at det rammer andre enn de som sitter foran kuleramma.
LES OGSÅ: Åsgård må gjennom millionkutt i Tromsø
Jeg ventet helt bevisst en hel uke før jeg skrev dette, for å se om det skulle komme en reaksjon fra noen. Det har – selvsagt – uteblitt. Ingen aksjoner på Facebook. Der er det ikke mye som skal til for å få hundre- og tusenvis av «likes». Men i denne saken har det vært stille. Dørgende stille. For hvem er det som skal si fra?
Vi har allerede lagt bak oss et valg der politikere i flekkene pliktskyldig har streifet innom det de så populært kaller «rus og psykiatri» når de skal gi inntrykk av å bry seg om dem i samfunnet som av forskjellige grunner har havnet utenfor.
Noen reell debatt har det ikke vært, og den har i så fall vært så forglemmelig og temperaturløs at få eventuelt husker det.
Men nå er det fire år til neste gang, og man slipper å snakke så mye om rus og psykiatri.
For det er ingen som maser. Ikke engang fra opposisjonen. Psykisk helse er bare såååå kjedelig.
Og det er ingen som går i fakkeltog for dem heller. Et fakkeltog hadde ikke engang fått deltakelse fra dem som er rammet av kuttet. Det hadde kanskje blitt noen stusslige fakler og kanskje en appell til et lite knippe mennesker, mens resten hadde hastet forbi i sin spede begynnelse på julestria og for å rekke fredasgstacoen.
LES OGSÅ: KOLS-pasienter rammes av UNN-kutt
Denne utsatte gruppen, altså de som er så psykisk slitne og syke at de fra beste faglige hold ikke er vurdert til å være i stand til å ta vare på seg selv, har heller ingen frontfigur som kan skaffe dem virak og oppstandelse i pressen.
De har ingen Mads Gilbert som skaffer dem forsider og resolutte endringer. Ingen pasienter som kan stå fram og gi kuttet et ansikt. Selvsagt ikke. De har evig nok med å overleve fra dag til dag.
Min evige lakmustest på det psykiske helsevesenet er å sammenligne det med den somatiske delen tilbudet. Hva hadde skjedd om man hadde lagt ned et aktivitetstilbud for barn som lider av kreft? Eldre menn med prostataproblemer? Behandling av Alzheimer? Kutt i antall sykebiler i distriktene?
Jeg har mine tvil til hvorvidt argumentet om at innskjæringene ville «spare systemet for lønn og leie av lokaler» hadde gitt samme logiske klang i ørene til folk.
Ei heller tror jeg folk ville stilt seg like forsonende til at det nye målet var «kortere opphold som omhandler utredning og behandling». Facebook hadde eksplodert. Pressen hadde vært over dem som hauker og gribber. Faklene hadde lyst opp hele Stortorget.
LES OGSÅ: – Moren min lå for døden og faren min drakk
Det psykiske helsevesenet har vært gjennom noen store endringer de siste tiårene. Mye av det har vært kjempebra. Man har gått mer og mer bort fra tanken om strenge asyler og lukkede institusjoner, og man har i større grad åpnet opp dørene, både fysisk og symbolsk sett. Psykisk helse er mindre tabubelagt. Det er bra.
Men vi er virkelig ikke i mål. I Tromsø er det lagt ned et gartneri som før ble brukt i pasientbehandling. Et gårdsbruk med dyrking av jord og pleie av hester er ikke lenger en del av behandlingsopplegget.
Og nå ryker aktivitetssenteret. Ett kutt. To kutt. Tre kutt. Det har sikkert vært flere. Det kommer sikkert flere.
Det er lett å vedta at folk skal skrives ut tidligere, men det er nå engang slik at hvis operasjonssåret ikke har grodd, og hofta di fortsatt ikke er i stand til å få deg rundt i huset hjemme, må du fortsatt ha opptrening og behandling under profesjonelt oppsyn.
Det er ikke annerledes for psykisk syke pasienter. Noen er veldig syke og må være under proff behandling. Noen er sågar dømt til psykisk behandling for kriminelle handlinger de ikke er psykisk egnet til å sone fengselsstraff for. De kan man ikke bare sende dem ut til kommunene fordi man skal spare penger eller fordi noen har vedtatt at de skal behandles kjappere.
Dette er mennesker. Ikke døde byggeklosser. Akkurat som det enorme og uoversiktlige villniset av mellomledere og folk i administrasjonen er det.
Men de er mye bedre på å legge press på dem som bestemmer. De kjenner spillet. De kan systemet. De blir hørt på. Da er det mye lettere å fjerne et aktivitetssenter. Svusj. Borte fra budsjettet. Nå, la oss planlegge underholdningen til årets julebord.