Imidlertid viser den siste økonomiske rapporten fra Røymo-byrådet at dersom man holder pleie- og omsorgssektoren utenfor, så styrer Tromsø kommune mot et overskudd. Tromsø kommune er ikke et konkursbo, men har økonomiske utfordringer i pleie- og omsorgssektoren. Det virker som myten om «konkursboet» ikke brukes til å rydde opp i problemene, men heller til å innføre en dobling av eiendomsskatten.

Det nye byrådet var tidlig ute med å skulle «rydde opp» og det var ikke måte på hvor mye som skulle luftes for å finne ut de egentlige tallene. I kommunestyrets møte i oktober 2015 ble til og med saken om økonomirapport 2 trukket fordi det nye byrådet ikke kunne stole på tallene fra det gamle byrådet. Nå er fasiten kommet. Røymo-byrådet har etter beste evne forsøkt å legge fram et verst mulig resultat, og legger da fram en økonomirapport 2 (per 31.10) som viser et merforbruk på 60,05 millioner kroner ved årsslutt.

Det er to svært interessante sider ved dette. For det første så er det et mindre merforbruk enn det som det lå an til i mai 2015 (økonomirapport 1 som viste 70,3 millioner kroner). Noe som igjen viser at det gamle byrådet har iverksatt en del grep som har hatt effekt. Samtidig som at Kristin Røymo (Ap), lovde velgerne etter økonomirapport 1 at hun ikke skulle øke eiendomsskatten med mer enn 13,3 prosent (2011-nivå). Altså bryter hun løftet sitt til velgerne, på tross av at tallene ser bedre ut i oktober enn i mai da hun ga løftet sitt. Løftet om eiendomsskatt på 2011-nivå var alltid ment å skulle brytes.

For det andre så viser økonomirapport 2 at det store merforbruket i Tromsø kommune er på pleie og omsorg. Avdeling for helse og omsorg varsler et merforbruk på 67,7 millioner kroner. Det vil si at Tromsø kommune ville hatt en prognose på et overskudd (mindreforbruk) på 7,65 millioner kroner dersom man holdt utenfor helse og omsorg. Det gir derfor ingen mening å snakke om Tromsø kommune som et «konkursbo», men man er nødt til å snakke om at Tromsø kommune har utfordringer innenfor pleie- og omsorgstjenesten.

I 2014 brukte Tromsø kommune 963 millioner kroner på pleie og omsorg. Dette var en økning på 10,3 prosent fra 2013. Rammen til pleie og omsorg økte med cirka 42 prosent fra 2011 til 2014, noe som tilsvarer en økning i snitt per år på 95 millioner kroner. Justert for midlertidig medfinansiering av somatiske tjenester, gir dette en økning på 33,3 prosent i perioden 2011-2014, eller 75,3 mill. kr. per år. En rapport fra PWC lagt fram i mai 2015 på bestilling fra Tromsø kommune, viser at det innenfor pleie og omsorg finnes et innsparingspotensial på 105 millioner kroner i Tromsø kommune. Det samme finner man igjen i KS sin ASSS-rapport for 2015 som sammenligner de ti største byene i Norge: «Beløpsmessig hadde Tromsø høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Tromsø utgjorde om lag 11.000 kroner per innbygger i 2014. Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 1.970 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 140 mill. kroner.»

Ingen andre områder i kommunen har vært i nærheten av en sånn økning som helse og omsorg har fått i Tromsø kommune. Tvert imot så har resten av kommuneorganisasjonen tatt betydelig kutt og effektiviseringer for å kompensere for bortfall av inntekter fra Troms Kraft (48 millioner kroner pr. år) og endring av momskompensasjon fra drift til investering (cirka 75 millioner kroner pr. år). Det borgerlige byrådet gjennomførte betydelige innsparinger i Tromsø kommune i løpet av de siste fire årene. Stort sett til store protester fra Ap, SV og Rødt. Når Kristin Røymo i tillegg sier at det borgerlige byrådet har tømt fondene, har hun ingen troverdighet all den tid Arbeiderpartiet konsekvent ville bruke enda mer fondsmidler i stedet for å gjennomføre effektivisering av Tromsø kommune.

Det er en stor rosa elefant i rommet «pleie og omsorgssektoren i Tromsø kommune». Men i stedet for å snakke om det og ta grep, velger den nye røde alliansen å skape myten om konkursboet. Det er selvfølgelig svært frustrerende for alle andre deler av Tromsø kommune som faktisk holder seg til sine budsjetter, men det kan virke som om at de røde ikke engang selv tror på at det er et konkursbo. Hvilket konkursbo sier:

• Nei til konkurranseutsetting av renhold som gir seks millioner kroner i besparelse på 25 prosent av virksomheten. Altså anslagsvis 24 millioner kroner for hele virksomheten.

• Nei til konkurranseutsetting av avfallshåndteringen av kommunale bygg som ifølge næringsaktører vil kunne gi kommunen en besparelse på 10 millioner kroner.

• Nei til innsparingsforslag på fem millioner kroner fra det gamle byrådet.

• Ja til minst ti millioner kroner i nye dyre valgløfter fra de røde partiene.

• Ja til fem millioner kroner i nye administrative stillinger på rådhuset.

Røymo-byrådet har så langt lykkes med å skape en myte om at Tromsø kommune er et konkursbo. Sannheten er at Tromsø kommune stort sett går ganske bra, men har økonomiske utfordringer innenfor pleie- og omsorgstjenesten. Det virker dessverre som om det nye byrådet ikke vil ta de tøffe grepene som trengs der. Da virker det som mer behagelig å doble eiendomsskatten, klage over sine forgjengere og stoppe alle prosesser for effektivisering av den kommunale driften. Å styre en kommuneøkonomi er ingen enkel oppgave. Som opposisjonsparti vil Venstre hele tiden forsøke å stå for en ansvarlig økonomisk tenkning, og ikke gå for enkle populistiske løsninger. Men da må også posisjonspartiene være ærlige på hva som er kommunens faktiske situasjon og ta det ansvaret som de har fått av velgerne.