Som finansbyråd i Tromsø kommune i vel en måned har jeg allerede skrevet under kontrakter med privat næringsliv for flere hundre millioner kroner.

Kommunen investerer for mange hundre millioner kroner hvert år, alt fra store byggeoppdrag til leveranser, teknisk utstyr og inventar kjøpes hos private selskap. Det kjøpes andre tjenester og varer hvert år for millioner på millioner fra privat sektor.

Les Nils Kristian Sørheim Nilsens debattinnlegg her

Kontrakten mellom kommunen og ISS Facilities, som tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) undertegnet på vegne av Tromsø kommune dagen før han gikk av som byrådsleder, ble imidlertid kansellert før den trådte i kraft. At vi ville ta initiativ til å kansellere avtalen var ualminnelig godt bekjentgjort lenge før vi tiltrådte. Vi håpet naturligvis i det lengste at byrådsleder Hilmarsen skulle avstå fra å utføre en slik uvennlig handling, men nei. Dessverre måtte kommunen betale 1,45 mill kr til ISS, men både kommunen og ISS har uttrykt tilfredshet med kanselleringsavtalen. Kommunen sparte store omstillingskostnader, og mange dyktige medarbeidere fikk beholde jobben.

Det sittende byrådet har også stanset anbudsutlysinga, som Hilmarsen-byrådet igangsatte, av innsamling av det kommunale næringsavfallet, det vil si avfallet fra skoler, kommunale barnehager, sykehjem, rådhuset osv. Et arbeid som kommunens eget selskap, Remiks, utfører i dag.

Direktøren i Tromsø Næringsforening er tydeligvis ikke fornøyd med at disse privatiseringene ble stanset. I det nevnte leserinnlegget skriver han blant annet: «De siste ukene har vi imidlertid vært vitne til en reversering av kommunal anbudspraksis i Tromsø – der tendensen er en rekommunalisering av tjenester som vanskelig kan defineres som kommunal kjernevirksomhet».

Ja, da er vi kanskje ved kjerna i dette sakskomplekset her. For, hva er egentlig kommunal kjernevirksomhet? Hva mener Sørheim Nilsen er kommunal kjernevirksomhet? For oss som nå har flertall i kommunestyret i Tromsø er det et klart politisk mål at skatter og avgifter, både nasjonale og lokale som finansierer kommunens virksomhet, i størst mulig grad skal gå til å gi gode kommunale velferdstjenester. Det gjøres best i egen regi.

Sørheim Nilsen baserer tilsynelatende sin vurdering på at det bare er skatten fra det private næringslivet og de ansatte der som finansierer offentlig sektor. Han sier: «Vår oppfordring er derfor: Ikke kapp av den hånden som gir dere mat!». Mener Sørheim Nilsen at offentlig ansatte ikke betaler skatt? Han kaller det til og med en «årelating» at privat næringsvirksomhet ikke får overta mer av de offentlige budsjettene! Vi kan godt diskutere hvem som mater hvem, og hvor det skapes verdier.

Men er det slik at hvis ISS Facilities hadde vasket Tromsdalen skole så hadde det blitt skapt verdier, men når Fagrent gjør det er det kun en utgift? Er det sånn at Perpetuum AS ville skapt verdier av det kommunale næringsavfallet dersom de hadde fått levere anbud og vunnet konkurransen, mens Remiks bare ville produsert utgifter? Selvsagt er det ikke det.

NHO og andre arbeidsgiver- og næringsorganisasjoner har i mange år hatt som strategisk mål å etablere privat næringsvirksomhet innafor det som har vært tradisjonell offentlig virksomhet. Samtidig har det også blitt gjort lovendringer og innført EU/EØS-krav som har lagt til rette for at denne strategien skulle kunne gjennomføres. Det som for få år siden utelukkende var offentlige velferdstjenester innenfor helse, barnehager, utdanning, barnevern og så videre har blitt åpnet for privat business. Linn Herning skriver grundig om dette i boka «Velferdsprofittørene», som kom ut tidligere i år.

Vi er av den klare oppfatning at når kommunen har evne og kapasitet, og det heller ikke er noen klare legale hinder for det, så er den mest rasjonelle og effektive bruk av skattepengene at kommunen utfører oppgavene i egen regi. Næringslivet i Tromsø har stor kreativitet og gode utviklingsmuligheter. Å satse på at fremgangen og veksten skal skje gjennom innhogg i de kommunale budsjettene er imidlertid lite fremtidsrettet.