Er nesten overrasket over at det er noe igjen i butikkene, etter bildet byrådet de siste ukene har malt av den økonomiske situasjonen.
100 millioner må hentes inn for at budsjettet skal gå i null. Nei, vent, det var visst 140. Og, oops, der kom det visst 5 til. Det er med en viss forundring vi hører at Tromsø kommune er nærmest et konkursbo, bare to måneder etter at alt så ut til å være i vater. Hva har egentlig skjedd?
De rød-røde og det foregående byrådet skylder på hverandre. Kristin Røymo har gått så langt som å omtale den nye skatten vi blir pålagt for «Hilmarsen-skatten», for riktig å plassere skylden vekk fra seg selv. Det forrige byrådet mener imidlertid at det hele er en bevisst strategi for å innføre upopulære tiltak, kombinert med liten handlingsvilje i forhold til å gå løs på det virkelige problemet.
Det virkelige problemet ligger i pleie og omsorg. Uansett hvordan man snur og vender på det, ligger det en monumental kostnadspost her, som bare fortsetter å stige år for år. Fra 2011 til 2014 økte utgiftene til pleie og omsorg med 42%. Dette er gjennomsnittlig økning på 95 millioner kr per år. Bare siste året økte det med 10,3%, noe som bringer totalsummen opp i 963 millioner kroner i 2014.
PricewaterhouseCoopers lagde i mai i år en rapport på bestilling fra Tromsø kommune, som konkluderer med at det innen pleie og omsorg finnes et innsparingspotensial på … hold dere fast … 105 millioner kroner. Og jeg understreker at dette er bare i Tromsø kommune.
I KS sin ASSS-rapport for i år, ble de ti største byene i Norge sammenlignet, og Tromsø var klart dyrest på dette området. Som rapporten sier: «Beløpsmessig hadde Tromsø høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Tromsø utgjorde om lag 11 000 kroner per innbygger i 2014. Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 1 970 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 140 mill. kroner.»
Man kan diskutere hvor lenge man vil, men elefanten i rommet står nå der, og hvis byrådet unnlater å ta tak i det, gjør de en kardinaltabbe som vil straffe seg i mange år. Rekordhøy eiendomsskatt vil ikke løse problemet, man må rett og slett gjøre tøffe grep nå.
Noen spør seg sikkert hvorfor ikke forrige byråd gjorde noe, problemet har da eskalert helt siden 2011? Ifølge gruppeleder i Venstre, Jonas Stein, har noen av de foreslåtte tiltakene blitt nedvotert av Arbeiderpartiet i opposisjon. Disse er konkurranseutsetting av renhold og konkurranseutsetting av avfallshåndteringen av kommunale bygg, som samlet kunne gi besparelser på potensielt 34 millioner kroner. I tillegg har innsparingsforslag tilsvarende cirka 5 millioner blitt stemt ned.
Effektivisering av den kommunale driften vil ikke gi byrådet så mange julekort fra fagforbundene, men når ekspertene snakker om besparelser på godt over 100 millioner, bør man for alvor vurdere det. Helt opplagt er det at det ikke nytter å skylde på andre ting, og lukke øynene for det virkelige problemet.