Til tross for at både byrådsleder og byrådet gjentatte ganger har minnet oss om den alvorlige situasjonen Tromsøs økonomi befinner seg i, finner representanter fra Svømmeklubben og Idrettsrådet det påkrevet å kritisere LO og Alfheims brukere (Nordlys 11.12.2015) for å mangle vilje til å støtte en storstilt økonomisk satsing på et nytt badeland. Men LO sitt ønske er at kommunen prioriterer de lovpålagte oppgavene, og Alfheims mange brukere synes det er feil å ofre en populær svømmehall til fordel for et badeanlegg lokalisert i et område med dårlig tilgjengelighet. Mens man i andre kommuner innfrir miljøfremmende vedtak og plasserer sine badeanlegg sentralt, med gangavstand og nær tilreisende turister, skjer det motsatte i «miljøbyen Tromsø». Vi vet at leserne i noen avisinnlegg er bedt om å se til andre kommuner, og hva disse har fått til. Javel, hvis vi nå ser på badeanleggene i Harstad og Alta så ligger disse i motsetning til det foreslåtte Tromsøbadet sentralt til, noe som selvfølgelig også får innvirkning på besøkstall og driftsinntekter.

Når det gjelder det antatte besøkstallet til det foreslåtte Tromsøbadet kan det se ut til at dette (besøkstallet) har blitt skrudd kunstig opp i håp om å få prosjektet i havn. Et anslått besøkstall på 250 000 tromsøværinger i året er høyere enn Pirbadet i Trondheim med 235 000 badegjester. I regnestykket ligger det med andre ord forventninger om å overgå Trondheims besøkstall til tross for at Tromsøregionens innbyggertall ligger langt under Trondheimsregionens, for å si det mildt.

Prisen for å besøke Pirbadet i Trondheim er også høy: 145 kroner for voksne, 100 kroner for barn. Dette er nokså nøyaktig det doble av prisen på å besøke Alfheim og Stakkevollan svømmehaller (75 kroner for voksne, 45 kroner for barn). By- og land-lista vil også minne om risikoen for store budsjettoverskridelser, og for at meldinger om nye låneopptak vil prege avisoverskriftene opptil flere ganger før ei ferdigstilling. Vi tar på alvor at kommunen i dag har en anstrengt økonomi, noe som også fører til at innvesteringer/låneopptak må prioriteres strengt. Av alle investeringer som er påtenkt, må de som imøtekommer viktige velferdsbehov, som bygging av eldretilbudet på Otium, komme først.

Tromsø er i den heldige situasjon at det finnes flere basseng som kan settes i stand. Vi har i tillegg en svømmehall i et verneverdig bygg (Alfheim) godt egnet for utviding med nye funksjoner. Å utvikle Alfheim betyr at man vil beholde et tilbud i gangavstand til sentrum, og fortsatt drift bidrar til at sentrum ikke taper aktiviteter.

Vi vet at den planlagte etableringen av Ikea på Langnes vil svekke Tromsø som handelssentrum ytterligere. Det samme vil også gjelde et badeland som i høy grad vil bli bilbasert. Representantene i Tromsø svømmeklubb og Tromsø Idrettsråd avslutter sitt innlegg med ei påminning til byrådsleder og byrådet, hvor de har klare forventninger til løfter som ble gitt før valget. I denne sammenheng vil By- og land også minne om at iallfall to av byrådspartiene var tydelige i valgløftet om at Alfheim svømmehall skal oppgraderes.

Vi vedgår at et desentralt tilbud om badeaktiviteter og svømmeopplæring på Alfheim, Stakkevollan, fastlandet og på Kvaløya ikke innfrir svømmesportens ønske om å bygge et 50-meters basseng, med muligheter for å dyrke fram konkurransesvømmere og å arrangere store svømmemesterskap i Tromsø. Men når prisen for svømmesportens velvære innebærer en svekkelse av bysentrum, lang avstand til svømmeopplæring, dyrere inngangsbillett, svekket kommuneøkonomi og utsettelse av eldrepolitiske tiltak, bør ikke valget være så vanskelig.