Det er lenge siden naturvernere, filosofer og diktere advarte mot en urbanteknologisk tankegang som ikke tar hensyn til naturmiljøet, men advarslene har prellet av i de fleste politiske miljøer.

Det har i lang tid nå vært fulgt en linje med kapitalistisk ressursbruk der sentralisering har bidratt til en enorm sløsing med ressurser. Man har oppfunnet politiske «trylleord» som bærekraft, miljøvennlighet osv.

De blir brukt i alle sammenhenger; turismeindustrien er miljøvennlig og bærekraftig, flytrafikken er miljøvennlig, stortrålerne håver opp fiskeressurser på en bærekraftig måte, de store vindmøllekraftverkene er miljøvennlige (utbyggingsinteressene har på en snedig måte kalt dem for parker), de såkalt grønne vannkraftverkene utbygges uten tanke for naturverdier og reelt kraftbehov, varer, mennesker og kapital drar verden rundt i en globalitet som applauderes politisk; alt for å lulle oss inn i forestillinger om at alt vi gjør, er natur- og miljømessig helt i orden.

Så fortsetter vi stort sett som før, og resultatet er en klode på vei mot utarming av naturmiljø og nærmiljø.

De hissige hjerner finnes også i Tromsø. La oss se på noen eksempler der «hjernene» påfører oss tap av nærområder.

Eksempel I

Alfheim stadion.

«Bygribbene» står nå klar til boligbygging ved arenaen til TIL. Utbyggingen gjelder et område som har vært ment til idrettsanlegg og friområde for lek, idrett og sport. Kommuneplanen viser at området stort sett er avsatt til friområde. Kommunen må være kjent med at det i flere år nå er «tillatt» en snikbruk av deler av friområdet til parkering uten at kommunen har reagert, og da er det lett å gå videre, for nå skal det boligbygges på friområdet. Med andre ord blir nok et areal som er avsatt til friområde spist opp av utbyggings- og pengeinteresser.

Det interessante er at TIL stadig har uttrykt ønske om baner til bruk for yngre klasser, samtidig som man nå lar deler av området ved selve stadion gå over til parkering og boligbygging. Det er prioritering, det! Det er rett og slett trist at kommunen, både politikere og administrasjon, i denne saken lar hensynet til TILs pengesløsende økonomi og utbyggingsinteresser trumfe nærmiljøet.

Eksempel II

Marka sør for Fjellheisen.

I Tromsdalen skal det boligbygges, så vidt jeg forstår, i lia opp for Hjorten/Reinen i området der det i dag går en svært mye brukt sti sørover fra Fjellheisen. Stien er ved siden av stien opp Lille og Store Aksla den vanligste til Storsteinen og Fløya. Det er uforståelig at denne sentrale adkomstveien til fjellet skal ofres for boliginteresser.

Det er vel strengt tatt på tide at kommunen sørger for en samlet grøntplan for utbyggingsområdene på fastlandet sør for brua. Jeg håper av hensyn til allmennheten interesser at lokale idrettslag, skoler, bydelsutvalg osv. reagerer mot kommunens neglisjering av allmenninteressene i disse bydelsområdene. En eventuell utbygging av stiområdet blir nok en skandale fra kommunens side.

Eksempel III

Badeland i Tromsømarka.

Det er vel kjent at kommunen vil plassere et badeland, men også turnhall og ny storhall midt i den såkalte Tromsømarka. Da hører man ikke et pip om at det blir spist av marka, til tross for at ski- og friluftsinteressene blir direkte skadelidende. Dessuten vil utbygging binde den kommunale økonomien i år fremover, men det er tydeligvis mindre viktig for kommunen. Dessuten kan man gi blaffen i et signalbygg som Alfheim svømmehall siden den samme kommunen i årtier har neglisjert bygget.

Det er interessant å se byplansjefens nesegruse argumentasjon for å plassere et nytt Tromsø Museum i sentrum vurdert opp mot markaplasseringen til badelandet. Å få museet til sentrum var viktig for kommunen selv om et billigere og faglig sett bedre alternativ finnes ved universitetet 10 minutter med buss fra sentrum. Kommuneargumentasjonen for Tromsø Museum vil vel i like stor grad gjelde en publikumsarena som badelandet. Hvorfor plassere et badeland midt i Tromsømarka når det bør ligge i sentrum og da av de samme hensyn som byplansjefen anfører for museet? Og i tillegg sparer man Tromsømarka for et betydelig inngrep.

Sluttord

Som vanlig innbygger og skattebetaler i byen gjennom et etter hvert forholdsvis langt liv, undrer jeg meg over at de foresatte i Tromsø kommune er så til de grader slepphendte når det gjelder økonomiske prioriteringer, og at man ikke i større grad forsvarer det grønne nærmiljøet, dvs. allmennhetens interesser.