Vi bygger hus. Lyden og lukten av treverk som sages har fulgt oss og gledet oss i snart en måned. Arbeidsstokken også. Det er noe betryggende når den erfarne snekkeren veileder lærlingen han har med. Også rørleggeren og elektrikeren har med seg lærlinger. Seriøse bedrifter har lærlinger, sier NHO. Viktigheten av lærlinger er snart det eneste alle politiske partier – så vel som arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner – er enige om. Lærlinger er en sikkerhet for at godt håndverk videreføres.

Les flere debattinnlegg her.

Sykepleie er på sett og vis også et håndverk. På videregående skolenivå, det som heter helsefagarbeider, er den vanligste utdanningsmodellen to års skolegang fulgt av to års lærlingtid. Det er stor etterspørsel etter faglærte helsefagarbeidere. Sykepleie er nivået over. Det er en treårig universitetsutdannelse. Glem alt det du har hørt om velferdsteknologi. Når eldrebølgen skyller over oss som i dag er i 50-årene, er det ikke ipaden som ser over våre føtter og hjelper oss og forebygger sår, som i verste fall vil være dødelige. Det er fagpersonene, helsefagarbeideren og sykepleieren som gjør det.

For å undersøke hvordan det er i mitt eget yrke, sykepleie, skrev jeg et brev til de tre som tilbyr hjemmebaserte helsetjenester i Tromsø kommune. De tre var Privat Omsorg Nord, Prima Omsorg og Tromsø kommune. Jeg spurte om hvor mange lærlinger innen helsefagarbeid de hadde, hvor mange sykepleiere som fikk stipend/lønn for å bli kreftsykepleiere og hva slags strategi deres bedrift hadde for utdanning av etterspurt helsepersonell. Jeg gjorde alle tre oppmerksom på at jeg ville benytte svarene i innlegg i dagspressen.

Prima omsorg svarte at de som ny bedrift ikke har noen lærlinger eller sykepleiere under videreutdannelse. Som ny bedrift ville de være bedre rustet til dette arbeidet om et års tid. Et slikt svar er forståelig. Å utdanne helsefagarbeidere medfører at bedriften også må ha ansatte som enten har formell pedagogisk kompetanse, eller realkompetanse ervervet gjennom å ha en tradisjon for å ha lærlinger.

LES OGSÅ: Hvordan møter vi fremtiden i nord?

Privat Omsorg Nord svarer i e-post: ”Jeg registrerer ditt engasjement som debattant, men har dessverre ikke verken tid eller anledning til å besvare det du ber om. Vi har klare krav på oss fra våre oppdragsgivere om kompetanse og erfaring hos våre ansatte, og forholder oss til det på en profesjonell måte”.

Tromsø kommune svarer i brev at de har en langsiktig strategi for å sikre rekruttering og kvalifisert helsepersonell, en strategiplan som strekker seg fra 2010–2030. For tiden har kommunen 47 lærlinger i forskjellige utdanningsmodeller. Vanlig årsopptak pleier å være 30 helsefagarbeiderlærlinger. To sykepleiere får i dag økonomiske støtte for å videreutdanne seg til kreftsykepleiere. De har også en rekke modeller der ansatte kan få økonomisk støtte for å utdanne seg til sykepleier eller vernepleier, samt mulighet for studenter under utdanning til tilsetting i rekrutteringsstillinger.

Lærlinger i en bedrift er ikke en kostnad. Det er en investering i fremtiden. Kvalifiserte arbeidstakere opprettholder vår velferd, hus, vann- og avløp, elektrisitet, og ikke minst, helse. I de politiske debatter som har vært om offentlig eller privat omsorg, har spørsmålet om rekruttering av faglært arbeidskraft, helsefagarbeidere og sykepleiere, samt kreftsykepleiere, hatt liten plass. Gjennom denne kronikken har jeg et ønske om å anspore politikere til ikke å bare drøfte offentlig og privat omsorg. Den virkelige debatten bør, slik jeg ser det, være om hva som kan gjøres for å utføre samfunnsoppdraget: Utdanning av sykepleiere og helsefagarbeidere.