Debatt:

En ansvarlig asylpolitikk

Tromsø Venstre vil ikke være med på et kappløp mot bunnen for å gjøre Norge upopulær og utilgjengelig for mennesker på flukt.

Monica Nyborg tar hånd om et lite syrisk barn på Lesvos - Hellas 

meninger

Vi forsvarer et åpent, fritt og inkluderende samfunn og et sterkt internasjonalt engasjement. Etter at det er gjennomført individuelle vurderinger, mener Venstre at asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse og som trygt kan returneres, skal sendes raskt ut av landet.

Tromsø Venstre protesterer mot at asylsøkere som kommer via Russland skal kunne sendes ut av landet uten at den enkeltes beskyttelsesbehov vurderes. Norge kan ikke basere seg på at mennesker som oppfyller kravene for asyl heller skal søke om beskyttelse i Russland, hvor det er stor fare for at de blir overlatt til en uavklart og rettsløs skjebne. Asylsøkere skal ikke returneres til Russland dersom de står i fare for å bli sendt videre derfra til et utrygt hjemland. Venstre forutsetter at Norge skal overholde FNs Flyktningkonvensjon og Barnekonvensjonen, og krever at vurderinger av den enkeltes trygghet i både tredjeland som Russland og hjemlandet skal være faglig, og ikke politisk, vedtatt.

Tromsø Venstre mener at kravene om fire års botid i Norge og 300.000 kroner i årsinntekt for å få familiegjenforening, er for strengt. Det er tungt og frustrerende for den enkelte å måtte vente mange år for å se igjen sine nærmeste, det er inhumant å hale ut denne ventetiden. Det tjener heller ikke integreringen, det er mindre kriminalitet i gjenforente familier enn blant enslig menn. Om det blir for vanskelig å få familiegjenforening, er det sannsynlig at flere familier, med barn, vil reise hit sammen, i stedet for å la far reise først. Dette handler også om likestilling, opp mot 70 prosent av asylsøkerne som kommer hit er menn. De har gjerne hatt utrygge reiser hit, men kvinner og jenter på flukt er enda mer utsatte for utnytting og overgrep. Vi må sørge for at det ikke bare er menn som har mulighet til å søke om beskyttelse her.

Tromsø Venstre er sterkt kritisk til at mindreårige asylsøkere skal få midlertidig opphold inntil de fyller 18 år. Dette er en usikker situasjon for den enkelte og hindrer integreringen. Etter flere år alene i Norge er det sannsynlig at de vil ha lite og ingenting å vende tilbake til. Teorien om ankerbarna, at foreldre sender unger hit i forveien, er grundig tilbakevist, det er dessverre få som finner tilbake til foreldrene sine. Alle barn må få norskopplæring og et godt aktivitetstilbud mens de bor på asylmottak.

Norge trenger innvandrere, og vi trenger flere skattebetalere for å finansiere en velferdsstat hvor det blir stadig flere pensjonister per yrkesaktive nordmann. Vi må tenke nytt og behandle flyktninger som ressurser i vårt samfunn. Vi mener at asylsøkere må få tillatelse til å arbeide mens de venter på at søknaden deres behandles og at Norge må ta i bruk en rekke nye verktøy for å fremme yrkesdeltakelsen. Når asylsøknaden er innvilget, må flere få anledning til å arbeide som en del av introduksjonsprogrammet, og lønnstilskudd til private bedrifter som ansetter flyktninger må prøves ut. Venstre er positiv til at dagpenger som utbetales til asylsøkere knyttes til arbeid med å drifte asylmottaket. Vi vil ikke godta forslag om at personlige eiendeler kan konfiskeres for å finansiere opphold på asylmottak.

Dagens regelverk fastsetter 5.000 kroner som grensa for når asylsøkere har rett til å motta daglige ytelser. Det er riktig å sette grenser for hvor bemidlede man kan være samtidig som man blir forsørget av staten, men 5.000 kroner er en lav sum og ved slike avgjørelser må man ta hensyn til gjelda som mange asylsøkere har opparbeidet seg på sin ferd nordover.

Det er nå 60 millioner mennesker som er drevet på flukt. Dette er ikke tallet på alle som kunne tenke seg bedre levekår, det er så mange som har måttet forlate sin hjemplass for å berge livet. Det påvirker også Norge at verden har blitt mer urolig, og at folk forflytter seg i hopetall. Det store flertallet søker ly i nærheten av der de kommer fra, dette skaper store utfordringer for ellers relativt fredelige og velfungerende naboland, og stadig flere legger nå ut på lengre og farligere reiser. Det er et bredt flertall på Stortinget for å trappe opp bistanden og bevilgningene til FNs arbeid for å sikre levelige forhold i stadig flere og større flyktningleire. For at flere skal se dette livet som et alternativ til en risikabel reise mot et lovlig eller ulovlig liv i Europa, må denne bistanden fortsatt økes. Det er også høy oppslutning om å ta i mot kvoteflyktninger i henhold til FNs anbefalinger. I tillegg må vi arbeide for en rimelig fordeling av flyktninger som ankommer Europa, og bistand til Hellas og andre land som utgjør Europas yttergrense. Flyktningkrisa har globale implikasjoner, og krever felles innsats. Mennesker har alltid flyttet på seg, noen ganger står det om overlevelse, og det er ikke humant og rettferdig om vi i den rike vesten bygger opp murer rundt våre velferdsstater.

Det er mange kriser i verden, men Norge er ikke i krise. Vi tok i mot ca 30.000 asylsøkere i 2015, det er fortsatt ikke klart hvor mange av disse som får opphold. Fjoråret har vist at Norge har kapasitet til å håndtere dette. Tromsø Venstre mener at vi skal fortsette å ta vår del av den europeiske innsatsen. Dette innebærer noen endringer for dette lille, fredelige landet langt mot nord, hvilket vil være krevende og fordre en åpen debatt om verdier, tiltak og prioriteringer.

Venstre anser det som en utfordring at de fleste som kommer til Norge, nær sagt fra hvilket som helst annet land, men spesielt fra de landene vi får flest asylsøkere fra i disse dager, kommer fra samfunn der kvinner, homofile og barns rettigheter står svakere enn i det moderne og likestilte Norge. Likhet for loven og vern mot vold og overgrep er det mest verdifulle vi kan tilby de som søker om en ny start i vårt land, de som kommer hit må være klare over hvilke regler som gjelder her fra første stund. Derfor foreslår Tromsø Venstre at alle asylsøkere så raskt som mulig skal gjøres kjent med sentrale deler av norsk lovgivning som omhandler de overnevnte punktene. Dette kan skje i form av et dokument, som hver enkelt får oversatt, for eventuelt å signere på at man har forstått innholdet, før man kan gå videre med sin prosess med å søke om beskyttelse i Norge.