I papirutgaven av iTromsø 09.01.2016 og i nettutgaven av itromso.no ble det trykket og videreformidlet et leserinnlegg fra Vegard Holm med overskriften «Thor Chr. Hansteen i NHO er en bløffmaker». Det vises i artikkelen til at «kommer advokat og assisterende direktør i NHO Logistikk og Transport med sine sedvanlige løgnaktige påstander. Et av triksene er å bruke mange ord på en enkel sak. Det får de fleste til å gi opp lesingen og mange til å ta påstandene til Hansteen for god fisk.». Avslutningsvis i artikkelen kan man lese: «Vi har nok en gang fått bekreftet det vi visste om advokat og assisterende direktør Hansteen: Han er en bløffmaker. Tru aldri på det han sier.»

De påstander som det er vist til ovenfor fra Holms debattinnlegg er ikke korrekte og bestrides fra min side. Det er ikke ført noen sannhetsbevis fra Holms side for påstandenes riktighet. I artikkelen er det vist til to påståtte «bløffer» fra min side som skal begrunne de fremsatte påstandene fra Vegard Holm: Bløff nr. 1 fra leserinnlegget til Hansteen: «Det viktigste først - Nor Lines begår ikke tariffbrudd.» Bløff nr. 2 fra leserinnlegget til Hansteen: «Om sympatistreiken i Tromsø havn er lovlig er ikke sikkert.» Min begrunnelse for de synspunkter som i Holms artikkel ble omtalt som «bløff 1» og «bløff 2» viser at mine anførsler var korrekte:

Arbeidsrettens dom i sak 32/2014 (dom av 25.08.2015) omhandlet status per 10. mars 2014, og var relatert til situasjonen på Nor Lines private terminal på Skattøra i Tromsø. Den rettslige tilstanden knyttet til Hurtigrutekaien på Prostneset i Tromsø var ikke eget tvistetema i sak 32/2014, men ble kun nevnt i et par sammenhenger. Det er ikke omtvistet at Prostneset var å anse som offentlig havn 10. mars 2014.

Nor Lines leieavtale for Prostneset ble endret med tilleggsavtale i november 2014, og bedriften fikk da eksklusiv rett til kaiområdet. Etter november har Prostneset vært å anse som privat kai som omfattes av unntaket fra fortrinnsrett. De prinsipper som dommen i sak 32/2014 fastslår gjelder på det private anlegget på Skattøra gjelder nå også for Prostneset ettersom dette også er å anse til privat kai.

Fordi sympatistreiken i Tromsø er en «avlegger» av den såkalte «Risavika-saken», så er det hovedkonflikten i Risavika som er avgjørende for om sympatistreiken er lovlig eller ikke. Hovedavtalen LO-NHO § 3-6 nr. 1 fastslår at sympatistreik kan iverksettes til støtte for «lovlig konflikt». Det er omtvistet at boikotten mot Risavika Terminal AS er lovlig, og dette spørsmålet er brakt inn for rettslig avklaring - saken ligger nå hos Borgarting lagmannsrett (Sak nr. 13-194493 ASD-BORG/03).

Rettmessigheten av boikotten i Risavika og sympatistreikene i Tromsø og Mosjøen var ikke tvistetema i Arbeidsrettens sak 32/2014. Hvis dette hadde vært tvistetema i saken, hadde det blitt belyst at NHO mener sympatistreiken er ulovlig, og hva som er begrunnelsen for dette synet. En konsekvens av at boikotten og sympatistreiken er ulovlige er at andre kan utføre arbeidet uten at det er å anse som streikebryteri eller på noen måte tariffstridig.

Arbeidsretten har i sin sak av 10.04.2013 (sak 32/2012) i premiss (118) uttalt følgende: «Flertallet har kommet til at Hovedavtalen LO-NHO § 3-6 må forstås slik at sympatistreik kan iverksettes til støtte for en boikottaksjon. Det er et vilkår at boikottaksjonen er lovlig. Lovligheten av en boikott avgjøres av de ordinære domstolene.» Arbeidsrettens uttalelse fra 2013 bekrefter min påstand om at det ikke er sikkert at sympatistreiken i Tromsø er lovlig.

Det er følgelig to selvstendige grunnlag som gjør at Nor Lines etter vårt syn lovlig kan utføre lossing og lasting av Hurtigruten på Prostneset: Både fordi de har privat kai og fordi sympatistreiken er ulovlig. De uttalelser som jeg ga til kjenne i iTromsø 5. januar kan derfor ikke avskrives som «bløff» og «sedvanlige løgnaktige påstander». I leserinnlegget til Holm vises det til at «tingretten i Oslo har gitt sin velsignelse til Norsk Transportarbeiderforbunds boikott» - da er det underlig at Holm unnlot å opplyse om det faktum at dommen er anket til Borgarting lagmannsrett og ikke er rettskraftig.

Det er også vist til en avgjørelse fra Nord-Troms tingrett i mai 2013 som begrunnelse for at sympatistreiken er lovlig. Den saken gjaldt spørsmålet om midlertidig forføyning med forbud mot å gjennomføre blokade mot Hurtigruten. Spørsmålet om sympatistreikens lovlighet var ikke eget tvistetema for Nord-Troms tingrett av den enkle grunn at det er Arbeidsrettens ansvarsområde å ta stilling til denne type tvistesaker.

Tross gjentatte anmodninger har ikke iTromsø vist vilje til å dokumentere noen av de fremsatte påstandene. Jeg konstaterer også at iTromsø ikke har ønsket å beklage uttalelsene. I en klagesak for Pressens Faglige Utvalg (PFU 185/15) fra oktober 2015, som gjaldt uttalelser i et leserinnlegg om Helse Nord som ble trykket i iTromsø, konstaterte PFU «at iTromsø er enig med klageren om at innlegget, i den form det hadde, ikke skulle vært publisert uten et tilbud fra avisen om samtidig imøtegåelse. Innlegget inneholder påstander av faktisk art som utløser en slik rett for klager til å få ta til motmæle. Når så ikke skjedde var ikke den påfølgende beklagelsen tilstrekkelig til å oppveie overtrampet. Det foreligger derfor brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» PFU konkluderte med at «iTromsø har brutt god presseskikk». Da er det etter mitt syn merkelig at iTromsø mindre enn tre måneder etter de ble felt i PFU tilsynelatende ikke har endret sin praksis.