Derfor må myndighetene i nær dialog med reindriftsnæringen legge til rette for akseptable menneskelige og økonomiske rammebetingelser.

Reindriftsloven § 60 nytt femte ledd, bør og må bli tilgodesett i form av delvis skjerming i forhold til de med under 300 rein, og ikke en dobbel straff for dem som selv har redusert og holdt reintallet nede. Reintallsreduksjon har skjedd gjennom forholdsmessig reduksjon i henhold til reindriftsloven § 60 tredje ledd.

Reineiere i deler av Finnmark har i etterkant fått store utfordringene med hensyn lønnsomheten, og forbli en levedyktig næring med et reintall på under 300 dyr.

Myndighetene kan med enkle grep i henhold til Reindriftsloven § 60 nytt femte ledd med under punkt, rette opp denne skjevheten ved å legge inn et bunnfradrag på eksempelvis 300 -250 dyr. Dette gjøres før Fylkesmannen fastsetter høyest reintall per siidaandel. På denne måten sikrer myndighetene at de små enhetene, ikke må bære en forholdsvis stor byrde i den totale reintallstilpasningen.

I sammenheng med lovendringen kan de samme myndighetene igangsette en utredning på når reintallet har nådd bunnivået, for ikke å være økonomisk bærekraftig.

Les flere debattinnlegg her.

Ungdom i etableringsfasen er svært sårbar overfor en ugradert lik forholdsmessig reintallsreduksjon. Innføringen av ny reindriftslov i 1978 med påfølgende strukturering av næringen førte til at en stor andel kvinner ikke kunne livnære seg innen næringen.

I dag er ser vi at forholdsmessig lik reintallsreduksjon har gitt en svært negative konsekvenser for «matprodusenten» reindriftsnæringen. Mye usikkerhet preger fremtidas reindrift. En står i fare for å kvele ungdomsrekrutteringen og økning i kvinneandelen. Dette i en næring som trenger både kvinner og ungdom, for å kunne utvikles i fremtiden.

I Reindriftsloven § 60 nytt femte ledd under punkt 2 er det foreslått at Fylkesmannen skal få inntil fem år til å fatte vedtak om øvre reintall per siidaandel. Reindriften skal/skulle etter Reindriftsloven av 2007 selv få spille en større rolle og ha ansvar for at Reindriften er bærekraftig. Loven skal/skulle legge til rette for internt selvstyre i næringen og skal/skulle sikre den enkelte reindriftsutøvers rettssikkerhet på en bedre måte.

Men ved å gi Fylkesmannen vedtaks rett med å fastsette reintall, så vil myndighetene ta retten til intern selvstyre vekk fra næringen, Fylkesmannen bør ikke få mer enn maks 2 år av gangen om å fatte slikt vedtak. Dette for å sikre rekruttering av ungdom til næringen, og opprettholde selvstyreretten i næringen, noe som er intensjonen i Reindriftsloven.

Til sist er det viktig å huske på at reindrifta er en næring med muligheter. Reindrifta sysselsetter i seg selv et betydelig antall mennesker. Arbeidsplasser som følge av ringvirkninger i foredlingsbransjen og ikke minst i leverandørbransjen følger også med. Næringen legger forholdsvis store beløp i investering av nyttekjøretøy og anleggsutstyr, og dette gjerne i små lokalsamfunn. Vi har med andre ord alle en interesse av at reindriftsnæringen er i balanse, og at den også i fremtiden er levedyktig.

Kan ikke tenkte meg på at myndighetene har til hensikt å kvele matprodusentene, og at de samme myndigheter heller vil foretrekke å tygge stein istedenfor økologisk mat.