Lokale, regionale og nasjonale politikere må frem mot Stortingsbehandlingen våren 2017 fastholde Breivika som det viktigste infrastrukturtiltaket i Tromsøregionen. En løsning av køproblematikken i dette området er nødvendig dersom regionen skal ta ut sitt vekstpotensial innenfor privat næringsutvikling, økt byvekst, og et mer miljøvennlig transportsystem.

Tall fra Statens vegvesen viser at det i gjennomsnitt passerer cirka 24.000 kjøretøy i døgnet i Breivika. Dersom vi ser på arbeidsdagene (mandag til fredag) er det over 28.600 kjøretøy i døgnet som passerer gjennom Breivika. Ser vi på antallet lastebiler, vogntog, busser og andre kjøretøy over 5,6 meter, så passerer nesten 2.400 kjøretøy gjennom Breivika mandag til fredag. Følger vi vegnettet nordover ser vi at antallet kjøretøy over 5,6 meter stiger til hele 2.900 ved Statens vegvesens tellestasjon på Gimle. Dette viser at det i tillegg til mye gjennomgangsaktivitet også er stor internaktivitet i Breivika-området.

Strekningen fra Breivika og nordover langs Tromsøyas nordøstside er regionens mest trafikkerte veistrekning. Det er store boligområder langs denne vegstrekningen, og allerede stor næringsaktivitet. I tiden fremover er det også planlagt nye næringsområder – som hver på sin måte vil generere trafikk. Dette gjelder bant annet den planlagte etableringen av ny postterminal, Nord-Norges største fiskerihavn, samt ny bussparkering for Nobina, som igjen frigjør nye arealer for UNN.

Den planlagte utviklingen vil føre til ytterligere trafikk på strekningen, og det er følgelig viktig å få på plass en god løsning innen rimelig tid.

Utfordringen er imidlertid at den gjeldende veistrekningen har tre eiere: Staten, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Det er behov for en helhetlig utbedring, men rekkefølgekravene i gjeldende reguleringsplan tilsier at rundkjøringen fra E8 med adkomst til Breivika Havn, må løses først. Dette legges det opp til i det nye forslaget til NTP. Dersom den nye adkomsten realiseres som bebudet, så vil det åpne for at kommunen og fylkeskommunen kan løse sine strekninger videre nordover.

Det er behov for bredere vei, og for å lette trafikkflyten gjennom rundkjøringen nedenfor UiT/UNN. Sistnevnte kan gjøres ved å bygge en kulvert under rundkjøringen, slik at sørgående trafikk langs Stakkevollvegen kjører under og ikke gjennom rundkjøringen.

Der det i enkelte områder er slik at økt veikapasitet fører til mer trafikk, så er dette et område der kapasiteten alt er sprengt. Allerede i dag melder næringslivet om at køståing på opptil 2 timer per dag ikke er unormalt.

Spørsmålet er om beboere og næringsaktører også i fremtiden skal tilbringe timer i kø med det effektivitetstapet og de miljøkostnadene dette medfører, eller om vi får på plass en vegkapasitet som står i stil til de forventninger man har til området?