Prostitusjon: Et tabubelagt og ukomfortabelt tema for mange, kampsak for enkelte og hverdag for noen. Mens de politiske stemmene i dag snakker stadig om legalisering og regulering av eksempelvis cannabis og andre narkotiske stoffer, virker det som at flere har glemt temaet prostitusjon. Men bør det legaliseres og reguleres dette også?
Det eksisterer per i dag to argumenter som taler for hvorfor vi bør legalisere prostitusjon. Det første og kanskje sterkeste argumentet går på de prostituertes ve og vel. Et forbud fører aldri til at etterspørselen forsvinner. Det fører kun til at det som kunne vært en regulert og kontrollert industri skyves ned i mørket. I det svarte markedet er det lavere terskel for overgrep, mishandling, utnyttelse og tvang.
Ved å konvertere et svart marked til en legalisert industri kan man dermed også kvitte seg med aktørene som bedriver tvang og vold.
Det andre argumentet er av prinsipiell karakter. Man hører ofte, spesielt fra feminister, at det er min kropp og dermed mitt valg. Dette er en god holdning, men den forsvinner merkelig nok når man begynner å snakke om prostitusjon.
Fra å være overbevist over at man skal ha full rett over sin kropp, velger de når det kommer til prostitusjon å gå vekk fra sine prinsipper. Hvis en kvinne eller mann ønsker å prostituere seg, er det virkelig så ille? Skal man ikke ha frihet til selv å kunne bestemme hvordan man skal leve sitt eget liv?
Så hva hadde vært et godt alternativ til dagens modell? Her burde vi se til vinmonopolet, en organisasjon som selger sprit og brennevin, tydelig kontrollert og oversiktlig. En lignende løsning for dagens ulovlige prostitusjonsmarked hadde kanskje vært riktig vei å gå. En organisasjon regulert av staten hvor ”all” aktivitet er oversiktlig og kontrollert. Det vil ikke bare skape et godt livsgrunnlag for de tusenvis som jobber i yrket, men vil også gjenreise legitimiteten til argumentet ”min kropp, mitt valg”.