Ifølge SSB-tall fra 2015 leveres kun seks prosent av sykehjemsplassene i Norge av private aktører. Samtidig vet vi at private aktører mange steder kan levere bedre tjenester til en rimeligere pris. Så hvorfor er det så få kommuner som gir flere aktører muligheten til å levere god eldreomsorg?

Gjennom mange år har folk fra flere politiske partier og organisasjoner ment at eldreomsorgen vil bli råere hvis tjenestene konkurranseutsettes og at det blir lommeboken som bestemmer om man får plass eller ikke. Dette er langt ifra virkeligheten. Ved å konkurranseutsette helse- og omsorgstjenester så skilles drift og finansiering – kommunen betaler fortsatt og de private aktørene, ideelle aktørene og kommunen konkurrerer om å levere de beste tjenestene.

For noen uker siden besøkte jeg Gripskov kommune i Danmark for å lære mer om deres suksess med private leverandører av omsorgstjenester. I Gripskov får kommunen, private og ideelle aktører konkurrere om hvem som kan levere de beste tjenestene – kvalitet teller 70 prosent og pris 30 prosent. På sykehjemmet vi besøkte, driftet av en privat aktør, hadde de eldre et fantastisk tilbud med flere aktiviteter og et enerom som de eldre i stor grad innredet slik de selv ønsket. Tjenestene var betalt av kommunen.

I Norge henger vi fortsatt igjen i den ideologiske debatten. Vi debatterer ikke hvordan private aktører kan bidra til å skape bedre tjenester i landet fremfor at 428 kommuner hver for seg må skaffe seg kompetanse og et eget fagmiljø. Det hevdes at de kommunale aktørene stiller med «varme hender» mens private aktører fremstilles som turbokapitalister og kalde profittjegere.

Men jeg savner at noen forteller hva som er forskjellen på at kommunen og kommunalt ansatte tjener penger på eldreomsorg kontra et selskap og ansatte i privat sektor tjener penger på å levere gode tjenester.

Det er på høy tid at venstresiden i norsk politikk snart kommer seg videre og begynner å tenke på hverdagen til de eldre fremfor å legge egne prinsipper i veien for en bedre eldreomsorg. Jeg og Fremskrittspartiet er imidlertid klare til å ta den ideologiske debatten og gjøre oss ferdige med den for å hjelpe venstresiden videre. Fremskrittspartiet mener at kvaliteten av eldreomsorgen ikke defineres av hvem som leverer tjenestene men av smilene til de eldre i hverdagen.