Det som er nytt er den klare bestillingen om å vekte veiprosjekter inn i en samfunnsøkonomisk modell. Når den nye innfartsveien E8 til Tromsø havner dårlig ut i en slik beregning, er det ikke spesielt overraskende når man kjenner vektingen av de ulike hensynene. Blant annet at veien medfører noe lengre trasé.

Les flere debattinnlegg her.

Imidlertid tar denne beregningen ikke inn over seg gevinstene som ligger ved realisering av Ullsfjordforbindelsen nordover og ei heller realisering av Tindtunnelen til erstatning for ny firefelts vei gjennom Tromsdalen. Sistnevnte av stor betydning for bydelen, tungtransporten ut fra nasjonalhavna på Tønsnes og ikke minst realisering av kortere transportlengde ut av Tromsø ved nettopp valg av østre trasé.

Ullsfjordforbindelsen på sin side er ikke langt fra realisering etter Stortingets nylige vedtak om 40 års fergeavløsningsordning som viktig del av finansieringen. Derfor er det grunn til å minne om at den endelige NTPen er et politisk dokument som først skal fremmes av regjeringen og deretter vedtas av et flertall i Stortinget. I lys av dette, og historikken til E8, er det mange grunner til å være langt mer politisk optimist om både denne og andre veiprosjekter i Tromsøregionen enn man kan få inntrykk av gjennom siste ukers omtale og debatt rundt saken. I dette innlegget tar vi for oss E8 inn til Tromsø spesielt, men vil samtidig påpeke at også de øvrige riksveiprosjektene som ikke har fått ønsket anbefaling fra fagetatene følges tett opp.

Gjennom dagens politisk vedtatte NTP er det allerede lagt opp til at E8 skal ha sin byggestart i siste del av planperioden, herunder 2018–2023. Trolig vil reguleringsarbeidet for østre trasé være ferdig allerede ved utgangen av året slik at kommunestyret i Tromsø kan vedta reguleringsplanen innen sommeren 2017. Deretter kan anbudspapirene utarbeides innen utgangen av 2017 og byggestart kan fortsatt bli i 2018 som første år av planperioden til ny NTP. Nødvendig finansiering avklares i de årlige statsbudsjettene slik som det alltid har vært.

Da er det relevant å påpeke at de nasjonale budsjettrammene for samferdselsinvesteringer nå er svært høye og skal videre opp. Bare i år er rammen totalt 60 milliarder og om lag 20 milliarder mer enn for bare drøye to år siden. Andelen av riksveibudsjettet som går til vår nordlige landsdel har passert godt over 20 prosent, vedlikeholdsetterslepet går for første gang ned på mange tiår og vi mottar dobbelt så mange milliarder til investeringer i nord, sammenlignet med budsjettåret 2013 da de rødgrønne styrte.

Selv om vi er inne i en politisk prosess med ny NTP nå er det på sin plass å minne om at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) har involvert seg personlig for å sikre fortgang i realisering av veiforbindelsen. Blant annet har ministeren personlig lagt til rette for raskest mulig lokal reguleringsprosess av østre trasé sammen med kommunalminister Jan Tore Sanner og uttalte allerede ved inngangen til 2015 at omkampenes tid var forbi og antydet senest da en byggestart innen tre år. Vi kan vanskelig se hva som har endret seg.

De som mener at en samfunnsnytteanalyse fra Statens vegvesen har satt alt dette på spill, må gjerne mene det. Selv er vi større optimister.