Vi glir nå inn i en høytid der det konsumeres mer usunne måltider og mer godteri og slikkeri enn vanlig. Kjeks, Kvikk Lunsj, marsipan og enorme mengder smågodter, det siste til bunnpriser verden aldri før har sett.

Jeg har for øvrig relativt lav puls når det gjelder det siste, til tross for at en rekke kostholdseksperter retter en advarende, moralsk pekefinger og snakker om sukkersalgfenomenet som det verste som har skjedd Norge siden svartedauden feide inn over landet for 670 år siden og tok livet av halve befolkningen.

Grunnen er enkel. Vi vet at sukker er usunt. Mye sukker iallfall, og derfor er det heller ikke slik at folk helt ukritisk hiver innpå småsjokolader og vingummi i stedet for ordinær frokost og middagsmat. Vi er et opplyst folk i dag. Vi vet hva som er skadelig og vi vet hva som gjør oss feite og slappe.

Og, klart, vi skal ikke kimse av overvekt og økningen av diabetes i befolkningen, men nå har det bikka over for meg. For nå ser vi spøkelser på høylys dag, og vi roper så mye ernæringsmessig «ULV! ULV!» at alvoret og den saklige informasjonen fullstendig drukner i hysteri fra selvbestaltede eksperter på området.

Det siste tilskuddet av galskap i debatten kom denne uka, på vei inn i påska, der Side 2 har intervjuet flere eksperter og fått dem til å advare oss mot, ikke røyk, ikke alkohol, ikke narkotika, ikke potetgull, ikke sjokoladepålegg, ikke lakris eller animalsk fett i strie strømmer. Det de vil vi skal analysere ned til den enkelte kalori er derimot de forskjellige, vanlige påleggene vi har på brødskiva. Og det er her jeg ramler av.

I skremselspropagandaen blir vi presentert ei lang liste over pålegg de har dissekert ned i sine enkelte atomer, der gamle ringrever som kaviar, makrell i tomat, gulost og leverpostei legges under lupen. Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, forteller pedagogisk at barn under 2 år maksimalt bør få i seg «0,5 gram salt per megajoule», hva nå enn dét betyr.

Jeg vet ikke hva en joule er. Ei heller en som er mega. Maren Kvalvåg, ernæringsfaglig rådgiver med master i samfunnsernæring, tilføyer at det er brød og pålegg som er verdt å være ekstra oppmerksom på, siden vi spiser så mye av det i Norge. Jeg leser også stadig at poteter er farlige for kroppen. Og banan.

Altså: Hvis barnet ditt spiser poteter og brød, og supplerer med makrell i tomat, gulost, leverpostei og kaviar, er det all mulig grunn til å stille seg foran poden, rekke begge hendene i været og applaudere måltidet. Og så kan du klappe deg selv på skuldrene for at du har oppdratt barnet ditt til å spise fisk og sunn, tradisjonell sikringskost, mat som har fostret opp generasjoner av nordmenn.

Vi trenger ingen diagrammer eller eksperter for å analysere dette. Spist ost, spis leverpostei, spis makrell i tomat og spis kaviar. Og egg. Spis egg, med deilig kaviar på. Gjerne på masse deilig grovt brød. Du tåler også salami, røkt skinke og syltetøy. Og sørg for å bevege deg og holde deg i normalt god form. Vi trenger ikke eksperter for å fortelle oss dette. For det er verken tradisjonsrikt pålegg, bananer eller poteter som vil sende deg six feet under.

Men stress og dårlig samvittighet kan derimot være solide bidragsytere til elendigheten. Nå er selv kolesterolmedisin farlig, og frukt og grønnsaker inneholder angivelig så mye sprøytemiddel at du ikke kan føle deg trygg, med mindre du bor på et isolert småbruk fjernt fra allfarvei, der du spiser dine egne, økologiske produkter. Med måte. Mens du jogger.

Det som virkelig er skadelig for folkehelsa er all den dårlige samvittigheten vi hele tiden blir prakket på fra diverse kjernesunne eksperter, som er bevæpnet til tennene med moralske pekefingre, diagrammer og forholdstall, fordi det gjør oss til en gjeng paniske og bekymrede individer som heller burde konse på å være snille med hverandre og å spise festmat med måte. Og som burde heie på makrell i tomat, røkt torskerogn, leverpostei, syltetøy, poteter og brød.

Når neste finanskrise skyller innover oss, er det noen jobber som er mer utsatt enn andre. Jeg er selv i faresonen, la det være klart, men vi kommer nok også til å skjønne at det egentlige behovet for moralistiske kostholdseksperter, panikkfremkallende ernæringsfysiologer og alskens diett- og fitnessbaroner er nokså fraværende.

Men nå er det påske. Nå skal jeg grille utbeinet lammeribbe, og den skal fortæres med saltbakte poteter, smørstekt rosenkål og en deilig og feit rødvinssaus. Tror jeg knekker ei flaske blytung rødvin også. Og etterpå skal jeg gomle marsipan til den kruttsterke kaffen. Det er jo, tross alt, påske bare én gang i året.

Så, ja. God påske!