En attraksjon er enkelt formulert et resultat av at noe severdig gjøres tilgjengelig gjennom infrastruktur (transport) og gjøres kjent gjennom markedsføring. I tillegg kreves det at noen tilbyr service til turistene som oppsøker en attraksjon, at de tilbys overnatting og bespisning. Så konkret til utviklingen av nordlyset fra noe severdig til en turistattraksjon. Hvilke faktorer har vært viktige?

Hvem kunne tro at skuespilleren Joanna Lumley, som vi kjenner som den kjederøykende, vulgære og noe drikkfeldige Patsy fra den britiske komiserien «Absolutt fabelaktig», skulle komme til å bidra til markedsføringen av Nord-Norge som nordlys-destinasjon? Men, til tross for at serien «In the Land of the Northern Lights» med Lumley i hovedrollen, trekkes frem som avgjørende for utviklingen av nordlysturismen i nord så hadde NordNorsk Reiseliv bedrevet intensiv markedsføring av nordlyset før BBC lanserte serien i 2008. Innovasjon Norge sentralt bidro også her ved at de i 2010 lanserte en egen «Northern Lights» kampanje. Dette ga resultater og i 2011 var «northern lights» det mest brukte søkeordet blant turister som besøkte Visit Norway sine hjemmesider, etter «Norway». Også Hurtigruten har bidratt gjennom utvikling av sesongkonseptet «Hunting the light» i 2006. I 2006 tilbød Hurtigruten 6 vinterutflukter, i dag har Hurtigruten 33 ulike utflukter under sitt vinterprogram.

Kort reisetid hjemmefra til endelig reisemål har blitt viktig for oss nå som vi foretar flere ferieturer av kortere varighet i løpet av ett år. Vårt nåværende reisemønster med langhelger med fotball i Liverpool (hvor du som nordlending «never walk alone», men tvert imot støter på en horde med andre nordlendinger) eller sykkelturer på Kanariøyene, står i sterk kontrast til den ene ferien som min generasjon tilbrakte på en eller annen campingplass i Nord-Sverige. Kortere ferier innebærer at vi ønsker kort reisetid og nærhet til flyplass blir viktig. Og ikke nok med det. Nå om dagen vil vi aller helst bli hentet på hotelltrappa og fraktes direkte til en aktivitet eller en attraksjon. Dette gjelder i alle fall i stor grad for en vinterturist som besøker Nord-Norge i jakten på nordlyset. I dag står derfor minibussen parat utenfor Tromsøs mange hoteller for å ta med turister til lokasjoner hvor sannsynligheten for å oppleve nordlyset til enhver tid er størst.

Den kvaliteten som byhotellene og spisestedene i Tromsø nå tilbyr på overnatting og mat har vært viktig for utviklingen av nordlysturismen i byen. Men, enkelte turister ønsker mer landlige omgivelser under sitt opphold i nord. Vi ser at en del fisketurismebedrifter utenfor byene som har ledig kapasitet på vinteren har tilrettelagt for nordlysturister. Bedriftene som tilrettelegger for nordlysturister har enten egne guider eller samarbeider med guideselskap. Nordlysguidene er krumtappen i utviklingen av denne delen av nordnorsk reiseliv. Det er de som gjennom sin kunnskap om hvor man bør ta kjøreturen for å finne nordlyset, kan komme til å utgjøre hele forskjellen for en nordlyshungrig turist. I tillegg kommer de sosiale, eller psykologiske ferdighetene som de må trå til med for å ivareta de uheldige turistene som ikke får oppfylt sin drøm om å oppleve Aurora Borealis.

I 2006 ble det gjennomført et prosjekt på vinterturisme i Troms. I kjølvannet av dette ble det arrangerte ulike møter/konferanser med fokus på vinterturisme. Reiselivsaktører fikk tru på at de kunne «selge vinteren». I 2006 var det 15 bedrifter som tilbød vinteraktiviteter i Visit Tromsø regionen. I 2011 var det 21 bedrifter i samme region som tilbød i alt 76 ulike vinterprodukter. Om man i dag søker under vinteropplevelser på Visit Tromsø sine hjemmesider så får man 185 treff! Samarbeid er en sentral forklaring på denne utviklingen. I 2011 ble klyngen Arena Lønnsomme Vinteropplevelser etablert med støtte fra virkemiddelapparatet. En god slump offentlige midler bidro til at forskningsmiljøer, reiselivsbedrifter og offentlige instanser kunne trekke i samme retning. Resultatet var at kunnskapsbygging gjennom forskning gikk hånd i hånd med næringsutvikling.

På ett eller annet tidspunkt ble det klar for oss alle at vi hadde fått en enorm vekst i antall vinterturister og disse ble et markant innslag i bybildet her i Tromsø. Det var som at vi som resultat av alle gode krefter som i en årrekke hadde trukket på lag gjennom systematisk arbeid mot turoperatører, markedsføring, tilbud om nordlysvarsel på hotellene og utdanning av nordlysguider, hadde nådd et slags «tipping point». Som nordlyset eksploderer i en lyskakafoni på en klar vinterhimmel, har vi opplevd en eksplosjonsartet utvikling i vinterturismen. Mange har bidratt til denne utviklingen og så er det noen som påstår av vi ikke kan samarbeide i nord. Javel, kanhende sliter vi fortsatt med samarbeid i enkelte sammenhenger, men med tanke på nordlysturismen så har vi i alle fall en solskinnshistorie å fortelle, og det fra tjukkaste mørketida.