Det er lett å forstå at Høyre mobiliserer sterkt mot Arbeiderpartiet i saken om ny Kvaløyforbindelse, for å forsterke polariseringen som i flere år har hemmet Tromsøpolitikken. Men statssekretærens argumenter henger ikke på greip.

Ringdal skriver følgende: ”I møtet informerte jeg byrådslederen om at både Selnes-alternativet og Håkøy-alternativet er likeverdige i Samferdselsdepartementets øyne.” Det er fair nok det. Samferdselsdepartementet har vel vurdert konsekvensene av de to forbindelsene for trafikkmengde og byutvikling og kommet fram til at de scorer like høyt på måloppnåelsene i en bymiljøavtale.

Nei da, det har de selvfølgelig ikke gjort. Og statssekretær Ringdal har ingen problemer med å innrømme det.

Om hvorvidt en av de to traseene, enten via Selnes eller via Håkøya, er mer usannsynlig eller raskere å få realisert, skriver han: ”Sannheten er at en slik vurdering og konklusjon ikke er tatt.”

Ringdal og departementet hans har ikke vurdert det altså. Hvordan han da kan konkludere med at de er likeverdige forblir et mysterium, sett bort fra at alt selvfølgelig er det samme før du har tenkt over det.

Når Ringdal sier at møtet fremstår som et ”nøye regissert spill fra byrådets side” er det tydelig at statssekretæren er mer opptatt av å fortsette med kranglingen enn bare å ”belyse sannheten”.

Problemet til Ringdal og hele Høyre/Frp-regjeringen er at de ikke tør å stå for føringene de har lagt i samferdselspolitikken når disse ikke har upopulære utslag hos lokale partikolleger.

I E8-saken så man i år at regjeringens strenge prioritering av samfunnsøkonomisk nytte gjorde at E8 gjennom Ramfjorden falt ut av forslaget til NTP som resultat av Venstre, Høyre og Frps omkampsglede og valg av østre trasé mens vestre trasé var nært klar for utbygging.

De utskremte stortingsrepresentantene Kent Gudmundsen (H) og Øyvind Korsberg (Frp) var raskt ute med å beklage seg på vegne av egen regjering med at dette bare var et faglig innspill, all den tid det er regjeringen som kom med bestillingen og prioriteringer.

I Kvaløyforbindelse-saken ser man det samme mønsteret. Som Ringdal helt korrekt sier har regjeringen verken vurdert eller konkludert med noe om traseen.

Det eneste man kan lene seg på er regjeringens politiske mål og krav for bymiljøavtaler sett opp mot de faglige utredningene fra Statens vegvesen. Som byrådsleder Kristin Røymo har sagt måtte byrådet finne ut om det var snakk om å myke opp kravene for bymiljøavtaler. Ingenting Ringdal har skrevet, verken nå eller tidligere, peker i den retningen.

Utredningene til ny Kvaløyforbindelse sier helt klart at Håkøyforbindelsen legger opp til byspredning, noe som bymiljøavtalene skal forhindre. Håkøyforbindelsen legger også opp til økt personbiltransport ifølge utredningene.

Målet om nullvekst i personbiltransport er ikke politisk kontroversielt verken i Tromsø eller på Stortinget. Det er nedfelt i klimaforliket som regjeringen og alle de øvrige partiene stiller seg bak, og det er et av kravene for bymiljøavtaler.

I Tromsø gikk Høyre/Frp/Venstre-byrådet, med tidligere byutviklingsbyråd Britt-Hege Alvarstein (Frp) i spissen, inn i en avtale med staten og fylkeskommunen om midler til kollektivsatsing hvor et av kravene var ingen økning i personbiltransport fra 2014-nivå. Allerede har personbiltransporten økt, noe som betyr at vi trenger en nedgang på flere prosenter.

Konsekvensene av å bryte en avtale på titalls millioner kroner med staten er uvisse og skumle. Jeg forutsetter at Venstre, Høyre og Frp planla å holde det de lovde da de underskrev avtalen.

Det er disse omstendighetene Tromsø-politikerne må forholde seg til. Det kan selvfølgelig tenkes at regjeringen vil gå på akkord med egen politikk og egne prinsipper i denne saken, men å lene seg på det er ikke den beste måten å få en ny Kvaløyforbindelse på.

Det viktigste bør være å få en ny bru som kan gjøre beredskapsforholdene bedre og som gjør mer boligbygging mulig, og å kombinere det med miljøvennlige løsninger for byutvikling og transport.

I dag fremstår det ikke slik for Høyre og Frp, som i kommunestyremøtet 27. April endte med å stemme mot å vedta en kommunedelplan for ny Kvaløyforbindelse, noe som kunne endt opp med ingen forbindelse i det hele tatt. Venstre valgte et klokere alternativ; etter forslaget om Håkøy-traseen ble nedstemt stemte de for å vedta planen likevel.

Vi ser akkurat det samme som vi så i E8-saken; det er viktigere for Høyre og Frp å få veien akkurat der de vil ha den, enn å bygge noe for Tromsøs innbyggere i det hele tatt.