De siste dagene har det versert en heftig debatt om hvorvidt russefeiringa skal beholdes slik den er nå, flyttes på eller rett og slett avlyses. Sistnevnte idé er det dessverre mitt kjære moderparti som har gått i bresjen for. Ideen har ikke akkurat klinget godt i våre ører her hos oss i Sosialistisk Ungdom, men at det er uenigheter mellom oss og SV skulle vel egentlig bare mangle. Vi i Sosialistisk Ungdom liker for eksempel godt å ta oss en fest i ny og ne (spesielt i russetida) og unner selvfølgelig russen å få feire 13 års endt skolegang i år også, så lenge den foregår innenfor lovens grenser.

Kritikken mot russetida har for en stor del gått ut på to ting. For det første at det blir mye fyll og spetakkel som tar opp politiressurser. Til dette sier jeg bare én ting; ta deg en tur ut i sentrum fredags eller lørdags natt, der får du se en langt mer omfattende og unødvendig bruk av politiets ressurser. Den forekommer hver helg, hele året og forårsakes som oftest av sterkt overberusede mennesker som en skulle trodd at hadde lagt russebuksa på hylla for lenge siden.

Men det kanskje beste argumentet mot russetida er at den kolliderer med eksamen, som jo tross alt er en veldig avgjørende tid for norske videregåendeelevers fremtid. Men hva om denne tida ikke var så avgjørende likevel?

Slik det er i dag er nemlig 5 timer i en svett eksamensrigget gymsal nok til å knuse fremtidsdrømmer. Alt vi har gjort på skolen i løpet av de siste årene kommer ned til noen få avgjørende timer en varm maidag.

La meg ta et eksempel. Du jobber knallhardt gjennom hele året og får en femmer på standpunktkarakteren i norsk. Så blir du trukket opp til norskeksamen. Greit nok, det kan du si fordi du har jo tross alt greid å få en femmer, som betyr at du har en rimelig god forståelse for og kunnskap om faget. Men denne femmeren sier ingenting om hva du faktisk er god i, for norsk er som mange andre fag uhyre bredt, og inneholder alt fra Ibsen til diktanalyse via språkhistorie, setningsstruktur og Ivar Aasen. Jeg kan med andre ord være knalle god i Ibsen, men peise dårlig i språkhistorie, og er jeg riktig uheldig er det plutselig språkhistorie som står på menyen til eksamen.

Hvor i all verden er rettferdigheten i dette? Hvor er rettferdigheten, nei hvor er logikken i at ungdom som står opp om morgenen og drar på skolen hver dag i 13 år skal bli bedømt like sterkt på hva de gjør disse 5 eksamenstimene som det de har gjort av innsats gjennom 13 hele år? Den århundregamle eksamensordningen som fortsatt følges i norsk skole setter altså flaks og tilfeldigheter over den innsatsen som norsk ungdom gjør på skolen hver eneste dag. Den hindrer norske elever fra å realisere sine drømmer på bakgrunn av hva de faktisk presterer, og overlater deres fremtidsdrømmer til tilfeldighetene.

Nei, eksamen er en langt større trussel mot ungdoms skoleprestasjoner og fremtidsmuligheter enn det russetida er. Det kan godt hende at eksamensordningen funket superbra da min generasjons besteforeldre gikk på skolen. Men den tida er nå nærmere Hitler enn den er oss og det er på tide å skape fremtidens norske skole. Om vi skulle bygget denne skolen fra bunnen av nå i dag så tror jeg ikke vi ville ha valgt å avslutte 13 års skolegang med eksamen. Jeg tror istedenfor vi ville bygget en skole som setter kunnskap og innsats foran flaks og tilfeldigheter.