Dette spørsmålet ble grundig belyst under seminaret ”Hvem eier veien” som Tromsø kommunes byutviklingsavdeling arrangerte på Verdensteateret onsdag 20. april i år.
Blant foredragsholderne var professor i byplanlegging Petter Næss. Ifølge ham vil en ny veiforbindelse til Kvaløya åpne for mer utbygging lenger vekk fra sentrum. Jo lenger unna sentrum folk bor, jo mer kjører de bil. Dette er en statistisk sannhet for alle byer som er undersøkt. En annen statistisk sammenheng er at flere biler legger sentrum øde. Dette har vi også sett i Tromsø.
Forskere ved Transportøkonomisk institutt kan vise solid dokumentasjon på at mer bilvei fører til mer trafikk og mer kø. Dessverre tar ikke trafikkmodellene til Statens vegvesen hensyn til denne kunnskapen. Mange og store naturinngrep, mye bortkasta tid i bilkø og milliarder av kroner kunne vært spart dersom mer realitetsorienterte modeller hadde vært brukt som grunnlag for samfunnsplanleggingen.
Den psykologiske forklaringen på at mer vei skaper mer trafikk fikk vi under samme seminar, av Eirik Glambek Bøe. Forskning innenfor dette fagfeltet viser at de fysiske omgivelsene i større grad enn bevisste valg, styrer vår atferd. Synet av en bilvei gir oss en ide om å kjøre, før vi rekker å tenke oss om. Får vi i stedet øye på en hyggelig sykkelvei uten biltrafikk, en t-banestasjon eller en liten byferge som kan ta oss med til en fergekai nær arbeidsplassen, er vi tilbøyelig til å velge annerledes.
I Tromsø er alternativene til bil ikke lette å få øye på, dette er antakelig grunnen til at vi har vanskelig for å tenke nytt. Det vises med all tydelighet i innlegget til Oddvar Nygård i Nordlys lørdag 1. mai i år der han lovpriser bilen som frihetssymbol. Når veiene tettes med kø er bilen imidlertid mer å betrakte som et fengsel, mens friheten ligger i å kunne bevege seg uhindret av biler og trafikk, og kunne puste inn ren luft mens du gjør det.
Når mer vei ikke vil redusere køene, hva skal vi da gjøre for å øke mobiliteten og beredskapen i Tromsø? Og hvilke muligheter har Tromsø kommune til å bedre luftkvaliteten i sentrum, annet enn å bøtelegge bilister som kjører med piggdekk?
På Fornebu utenfor Oslo kan planene om 3500 nye Obos-boliger bli stoppet dersom ikke Oslo lager reguleringsplan for fem kilometer av den planlagte, i alt åtte kilometer lange Fornebubanen (Dagens Næringsliv 25. april i år). Tromsø kommune kunne kanskje sette tilsvarende betingelser før en åpner for videre utbygginger på Kvaløya?
Det skal bare fem kilometer bane til for å forbinde Storelva med Handelsparken på Håpet. Ytterligere tre kilometer bane vil kunne bringe Kvaløyfolket videre til Breivika. Til sammen en strekning som tilsvarer lengden av Fornebubanen. Kanskje Tromsø kommune kunne søke om statlige bymiljømidler til dette, i stedet for å bygge en ny veiforbindelse for biler fra Kvaløya?
Kombinasjon av byferge og -bane kan gi de aller fleste innbyggerne i Tromsø kort avstand til et kollektivtilbud som kan gå uhindret av bilkø, og som samtidig bidrar til tryggere veier og renere luft for syklende og gående. Fra Hamna i nord via sentrum til Tromsø Museum i sør kreves bare åtte kilometer bane. Totalt seksten kilometer bane på kryss og tvers, for det meste i tunnel, kan bli en nøkkel for å løse Tromsøs køproblemer i årtier framover. Det er klart at t-bane og ferge koster, men det vil lønne seg, både for bymiljø, folkehelse, næringsliv og handel i sentrum.
For at folk skal få øye på alternativene til bil er fysisk tilrettelegging helt avgjørende. Veiene i Tromsø er mange steder for smale til å gi plass til både to kjørefelt for bil, parkering i veikant og trygg mobilitet for syklende og gående. Dette gjelder særlig om vinteren, når det er fare for takras og høye brøytekanter langs veiene. Kanskje Tromsø kommune i større grad kan prioritere mennesker fram for biler innenfor eksisterende vegareal?
Eksempler på fysisk tilrettelegging for syklende, gående og kollektivreisende er: Skilting som viser hvor det er trygt å gå og sykle, og hvor langt det er til kollektivknutepunkt og andre viktige landemerker. Trær og busker langs veien som renser luften og skjermer deg mot støy og visuelle forstyrrelser fra annen trafikk. Vinterbrøyting av sykkel- og gangveier, også gjennom attraktive friområder og snarveier. Holdeplasser med venterom, sykkelparkering og sanntidsinformasjon om avgangstider. Hyppige og regelmessige avganger som gjør planlegging og studier av innviklede tidstabeller overflødig. God plass og mulighet for gode opplevelser underveis om du beveger deg alene eller sammen med barn. Kiosk på t-banestasjon og om bord på byferge. Noe av dette kunne kanskje inngå i bymiljøpakken som Tromsø kommune søker om statlige midler til?
Hovedsaken er at vi tydelig prioriterer folk fram for biler i bylandskapet, slik at vi kan få øye på alternativene i Tromsø.