Debatt:

"Av og til føles det som om fortida skal slå nåtida i hjel"

Av og til føles det som om fortida skal slå nåtida i hjel. Slik er det i alle fall på yttersida av Kvaløya i disse dager. Nærmere bestemt på Sommarøy.

  Foto: Aida Petterson

meninger

Der har noen svært, svært få, men veldig fokuserte fortidsminnepersoner, funnet ut at det er betydelig viktigere at et flittig og godt innarbeidet fritidsområde for 10–15 campingfamilier, ikke lengre skal være et kjært rekreasjonsområde. Det skal vernes fordi det i Steinsvika muligens kan ha vært ei bosetting for flere hundre år siden.

Det ble for noen år siden brukt mange tusen skattekroner på å spa opp deler av området med ei kostbar smal spiseskje. Det ble da muligens funnet noen rester av bjørkeved – det sies så, og det skal bety at det kanskje var ei bosetting – eller leirplass der i skikkelig gamle dager. Men det går også rykter om at det aldri ble funnet noe håndfast bevis på at det hadde vært noe bosetting i Steinsvika. Fossilvennene i fylket vet sikkert noe om det.

Uansett, så er det blitt bestemt at området skal vernes. I dag er det ei grop i terrenget – som er tilnærmet lik alle andre naturlige groper, men den skal visstnok bevise at her har det en gang vært bosetting. Tufter. Veldig bra tenkt. Men er det slik i dag, når vi har så få områder for rekreasjon, at man ikke skal kunne dele på bruken av området med dem som muligens ligger der med flere hundre år gammel torv over hodet – og med torva, som ”sov i ro” i ørene?

Hvis man finner gamle bosteder/tufter, så er det vel ikke noe som er bedre enn at gammel bosetting blir levendegjort og hedret, ved at nåværende samfunn ”klapper og steller” litt på ellers døde områder? Unnskyld språkbruken. Det er vel større sjanser for at tilfeldige brukere av området vil kunne ødelegge det som måtte være av historisk interesse – enn ”fastboende” campingfamilier?

Steinsvika har i flere tiår vært et yndet og godt brukt område for camping. I.L. Skarven har lagt forholdene til rette, og tjent seg gode og nødvendige penger på campingfamiliene. I tillegg har noen av familiene holdt området i orden. Klipt gress. Ryddet fjæra. Fjernet tang og tare. Plukket søppel, og holdt en generell meget god orden – og oppførsel. En vinn – vinn situasjon. Uten noen klager. Verken fra nåværende Sommarøyværinger. Eller de mulige, langt under torven – steinaldergamle Sommarøyværinger.

Så kjære bestemmende byråkrater – hvem skal nå ta vare på området? Det kommer garantert til å bli brukt til ”snik”-camping av tilfeldige. Vi har allerede registrert at området vil bli brukt av helgecampere. De har ikke noen toalettilgang – og gjett, kjære byråkrat, hvordan de løser det problemet? Så dersom ikke fornuften tar litt springfart, og stanger seg ut av de spesielt interesserte verneverdige byråkrathoder, så foreslår jeg at de verneglade byråkrater tar faste oppryddingsøkter hver mandag fra mai og ut september. Kom ut til Sommarøy og ta opp etter toalett-trengende helgecampere.

Og mens dere er her ute. Gjør det som familiecampere har gjort gratis i alle år. Slå gress, plukk litt søppel, rakk bort tang og tare slik at den fine, hvite stranda kommer fram. Og gi I.L. Skarven noen titusener i tapt campingavgift. Slik at de fortsatt kan ha noe å bruke på aktiviteter for stedets unger og ungdom.

Men det er tydeligvis best å ta vare på det – og de, som ikke synes. De som muligens en gang i fortiden holdt liv og leven i området. Det vil det sikkert bli nå også. Men da fra dem som ofte bråker og forsøpler mest. De ubudne.

Så kjære byråkrater. Ta til vettet og la fornuften råde. Det er kanskje lurt å la nåtiden få leve sammen med fortiden. Erfaringene tilsier at da får man det beste resultatet.