Debatt

«Kommuner – sammenslåing eller samarbeid»

Regjeringen står på for å få kommuner til å slå seg sammen.

Illustrasjon.  Foto: Jon Terje Eiterå

meninger

Begrunnelsen er at den vil ha store, bærekraftige kommuner. Spørsmålet er: vil en slik løsning være til glede og nytte for innbyggerne på lang sikt?

Hva skjer med demokrati og trivsel når flere kommuner slås sammen til en større enhet? Det kan en finne ut av ved å analysere de kommunesammenslåinger som fant sted rundt midten av 1960-tallet. Det som skjer er at senteret i den største kommunen i sammenslåingen, også blir senter i den nye storkommunen. Dette sentrum vil trekke til seg befolkning fra de geografiske områder som innlemmes.

LES OGSÅ: Solid nei til sammenslåing i Nord-Troms

Geografiske områder i de opprinnelige kommunene tappes dermed for bærekraft og grunnlag for trivsel, og vil gradvis fraflyttes og legges øde. Dette dels fordi den demokratiske profil svekkes ved at avstand mellom velger og tillitsvalgt øker, og kontakten forsvinner.

I sentrum av storkommunen vil innbyggerne oppleve vekstsmerter med blant annet økt kostnad på arealer, økt behov for nye og kostbare trafikkløsninger og krav til annen infrastruktur.

Generelt sett kan en kommune beskrives med følgende basale oppgaver med å sikre det tilbud befolkningen har krav på. Det er de politiske oppgaver, de administrative oppgaver og de utførende oppgaver.

For å løse disse oppgavene har den teknologiske utviklingen gitt kommunene nye verktøy. Og utviklingen framover vil gi oss stadig nye. Det vil være lite bærekraftig ikke å ta hensyn til utviklingen av verktøy til løsning av kommunenes oppgaver når en skal legge til rette for utvikling av kommunestruktur for de neste 50 år, som skal være både politisk og økonomisk optimal.

LES OGSÅ: Aarbakke ser ingen svakheter ved å bli ny storkommune

I fall regjeringen ikke i sterkere grad inkorporerer den teknologiske utvikling i sin tenkning rundt endring av kommunal sektor, står den i fare for å bomme på målet: å utvikle kommuner som er rimeligere å drifte, og bedre å bo i.

Allerede ved hjelp av dagens teknologiske muligheter for kommunikasjon, både muntlig, skriftlig og visuelt, er det et stort potensial for interkommunalt samarbeid.

Med løsninger en ser komme i de nærmeste årene vil for eksempel oppgaver av administrativ art kunne løses uten tap av tjenesteyting av en enhet som ikke ligger i hver enkelt kommune.

Eksempelvis vil landbruksfaglige, administrative oppgaver for kommunene Karlsøy, Tromsø, Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Målselv kunne håndteres av en felles enhet i Balsfjord kommune.

LES OGSÅ: Distrikts-ordførere skeptiske til sammenslåing

Tilsvarende samarbeid kan gjennomføres for et stort antall av administrative oppgaver, der kontorsted kan desentraliseres fra kommuner med vekstproblemer til kommuner som har behov for å styrke sitt befolkningsgrunnlag.

Politiske organer med nødvendig sekretariat blir liggende i alle nåværende kommuner. Dermed kan den demokratiske del av prosessen, med nærhet mellom velgere og tillitsvalgt, opprettholdes og styrkes.

Det samme gjelder de operative enhetene, som gis mulighet til å gi innbyggerne bedre tjenesteyting.