I tråd med ønsket om å tilrettelegge for syklister og gående, har det blitt foreslått å stenge Skippergata sør for bruhodet for biltrafikk. Kollektivtrafikk, utrykningskjøretøy og varetransport er imidlertid unntatt fra regelen. Tanken er å begrense biltrafikken i sentrum, og sånn sett få både bedre luftkvalitet og mer trivsel i området. Spørsmålet er selvsagt hva dette vil komme til å gå på bekostning av.

Tiltaket var tenkt iverksatt allerede i mai, men vil nå bli et prøveprosjekt i en firemånedersperiode fra september. Men selv en utprøving av ordningen er for mye, ifølge dem som er mest imot.

Folk er som regel grunnleggende skeptiske, uansett hva endringen er. De fleste fotballklubber som velger å skifte stadion, opplever en tsunami av sinte stemmer, samme hvor mye den gamle stadion knapt henger sammen, har elendige toalettfasiliteter og ikke plass til mer enn halvparten av dem som vil på kamp. Motstanden mot det åpenbart positive omleggingen av helsevesenet i USA har også vært massiv, selv blant dem den gagner mest. Tradisjoner skal man ikke kødde med.

Røykeloven er en av endringene her til lands som skapte mest bråk, da Dagfinn Høybråten innførte den i 2004. For å si det sånn, så begynner det å bli en stund siden sist jeg hørte noen ønske seg tilbake til røykfylte utesteder igjen. Så vidt jeg vet er det kun det ytterst marginale Kystpartiet som fortsatt vil avvikle loven, blant de politiske partiene.

De fleste store endringer i lokalpolitikken har også blitt møtt med klagerop, selv om flere av dem har vist seg å være til alles beste. Det var sterk motstand mot Ishavskatedralen, og svært mange så ikke vitsen med å bygge Tromsøbrua heller, da den i sin tid ble diskutert. Ingen vil i dag hevde at man aldri skulle gjennomført byggingen.

Det var også massiv motstand da man skulle gjøre deler av Storgata bilfri, rundt 1990. «Det kom til å bety døden for næringslivet, gjorde det umulig å komme seg frem og ville føre til konstant bilkork», lød advarslene. Ingen vil vel hevde at man angrer på dette i ettertid. Ei heller er det noen som har tatt til orde for å åpne gågata for biltrafikk igjen. Ikke en gang fra næringslivet.

De samme argumentene som ble brukt da, tas imidlertid fram igjen, når området mellom Tromsøbrua og Bispegata skal bli bilfritt. Dette til tross for at ingen av delene slo til sist man advarte mot dem.

Jekta har nok vært en langt mer avgjørende faktor for at enkelte sentrumsbutikker har slitt, enn bilfritt sentrum noensinne kommer til å være. Hundrevis av butikker samlet i ett bygg er vanskelig å konkurrere mot. Og parkering like i nærheten, har man også i sentrum. Det er godt tilrettelagt for dette i fjellet, noe som ikke vil bli påvirket av enkelte bilfrie soner. Områdene hvor man har innført bilfrihet i København, London og Amsterdam opplever i alle fall at handelen går opp når folk fritt kan spankulere rundt i gatene.

Jeg sier ikke at tiltaket ikke kan føre problemer med seg, og det er derfor en prøveperiode er viktig, slik at man får avdekke disse. En firemåneders test vil lett få frem om de varslede krisene var reelle, eller om det, som i de nevnte tilfellene, ikke var det. Det ville være fryktelig dumt å ikke innføre noe som er bra for byen, hvis budskapet til dem som på forhånd skriker høyest viser seg å ikke holde vann.