Alle andre betydelige byer, og en rekke småbyer i landet, har allerede hatt dette i årevis. Der er det knapt noen som reagerer på det lenger. De har akseptert det, fordi de ser at det gir resultater.

Avgifter, skatter og andre ufravikelige innhogg Han Stat gjør i lomma er aldri populære. Forståelig nok. Jeg har aldri trodd helt på dem som sier at de betaler all skatt og alle avgifter med stor glede.

Selvsagt skulle vi gjerne ha beholdt mer av lønna vår, og gitt mindre til Han Stat, men det er nå engang slik samfunnet vårt er skrudd sammen.

Det finnes ikke et eneste politisk parti i Norge med oppslutning over promillenivå, som er for å fjerne skatter og avgifter. Selv Fremskrittspartiet, som først het «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep», har myknet opp i sine steile motforestillinger.

Det er ikke mulig å gjennomføre omfattende samferdselsprosjekt i Tromsø uten å samtidig innføre bompengeavgift. Det er derfor ingen andre ellers i landet gjør det.

Da blir det også smått underlig å høre de lokale FrP-representantene Bjørn Gunnar Jørgensen og Anni Skogman tordne og rase, nærmest på ren refleks, fordi begrepene «skatter og avgifter» på prinsipiell basis er kommunistiske/sosialistiske blår i øynene på dem.

Jørgensen mener sågar at Ragni Løkholm Ramberg, byråd for byutvikling (Ap) bør vurdere sin stilling. At deres moderparti har sittet bak roret til landets regjering i tre år nå, attpåtil med samferdselsministeren fra eget parti, uten at norske bilister har måttet betale et øre mindre i bompenger, snarere tvert imot, har åpenbart gått dem hus forbi.

Skogman og Jørgensen mener heller at andre alternativer burde vært tatt i bruk, og viser blant annet til at en økning av drivstoffavgiften kunne vært løsningen. Problemet er bare at inntektene fra denne er minimale, sammenlignet med hva bompenger vil gi.

Skulle man justert drivstoffavgiften tilsvarende det bompenger vil ta inn, ville man måtte øke prisen på drivstoff med anslagsvis 15 til 20 kroner literen. Selv ikke en MDG-fanatiker med politiske selvmordstanker ville lansert en slik løsning.

Dessuten skal ikke bompengene innføres i tillegg til drivstoffavgiften. Den skal innføres i stedet for. Ergo vil du slippe å betale for veier om du bare kjøper bensin til motorsaga, gressklipperen og båten din.

At det også er eiendomsskatt i Tromsø gjør oss heller ikke spesielt unike. Slik er det allerede i mer enn 80 prosent av landets over 400 kommuner.

I tillegg er det en gang slik at selv ikke en Høyre/Frp-regjering vil måke ut penger til samferdsel til Tromsø eller andre byer om de ikke selv drar inn betydelige inntekter.

Dette er et samspill mellom lokal og sentral makt, uansett hvilken partisammensetning vi har i regjering, og Nord-Norges største by, med alle de trafikale utfordringene som ligger i årene fremover, vil aldri bli innvilget et særskilt fritak.

Det vet den sittende byregjering. Det vet opposisjonen, også Frp, uansett hvor mye de ønsker å gi uttrykk for at de er i harnisk, og uansett hvor mye de tordner og raser. Da er bompenger et nødvendig onde.

Ja, onde. Jeg er selv privatbilist, og jeg vil ikke betale bompenger med glede. Ikke jeg heller. Men jeg ser ikke hva alternativet er, annet enn å videreføre den bedrøvelige investeringsvegringen i samferdsel vi har sett altfor lenge i regionen.

Så er det selvsagt en masse variabler som ligger inne i et slikt samferdselsløft. Kollektivtilbudet må rustes betydelig opp, enten det er med bedre busstilbud, eller både dét og en løsning med bybane. Gang- og sykkelstier i sentrumsnære områder må utbedres ytterligere. Differensiering i pris på de største pressområdene etter når på døgnet man passerer dem kan også være fornuftig.

Men i bunnen på alle disse visjonene er det ikke mulig å komme forbi innføring av bompenger. Det er slik de gjør de i resten av verden også. I Spania. I USA. I Bodø. Og i Harstad var det sågar demonstrasjonstog for å få bompengefinansiert opprustning av trafikknettet, kollektivtilbudet og gang- og sykkelstier. Men det var nå i Harstad, da.

Likevel: De forskjellige, politiske fløyene i Tromsø er omsider nødt til å samarbeide om dette. Hvis de fortsatt skal sitte på bakbeina og furte hver gang den andre fløyen vedtar noe, kommer det ikke til å skje noen verdens ting, annet enn noen lass med oljegrus her og noen meter med asfaltklatter der.

Det er de fleste dørgende lei av nå.