Idretten har jobbet i årevis for å få gode anlegg på plass. Det er en forutsetning for rekruttering og toppsatsing i landsdelen. Aldri har idretten vært så nær med å realisere sin store drøm. I neste uke skal områdeplanen Templarheimen opp til vedtak i kommunestyret. Den siste formaliteten, så kan turn og svømming slippe jubelen løs etter så mange års kamp. Og vi skulle så gjerne feiret denne begivenheten sammen.

Men skisporten kommer med malurt i begeret. For hele områdeplanen forutsetter nemlig at skisporten er flyttet til Grønnåsen. Det ser imidlertid ut som at prosjektledelsen for Tromsøbadet har glemt å sjekke ut en viktig detalj til tross for at 70 millioner er brukt til planlegging. Og det er om skisporten med sine 500 medlemmer faktisk har flyttet til Grønnåsen, noe den ikke har ved en nærmere sjekk.

Tromsø kommune har liketil stoppet opp reguleringsarbeidet med Grønnåsen og satt skiklubbene i en meget kinkig situasjon. For hvor skal langrenn og skiskyting nå gjøre av seg med et gigantisk badeland som nærmeste nabo? - Som for å markere sin nye tilblivelse gjør et elegant mageplask på skistadion i retning skiskytternes standplass. Og hvem vil vel ødelegge gleden med nye anlegg for andre idretter?

Tromsø Kommune har nå havnet i en situasjon hvor selv Tromsø Idrettsråd, den sentrale drivkraften bak planene, ber om justeringer. «Konkret til områdereguleringsplanen ønsker Idrettsrådet at inngrepet i Tromsømarka minimaliseres. Dette gjelder også i anleggsfasen. Hver eneste meter teller», heter det i idrettsrådets merknad til planen. Hensynet til Tromsømarka og hensynet til skisporten er her to sider av samme sak.

Flytting av skianlegg i Tromsømarka krever regulering, og det må være et minimumskrav at skiidretten reguleres inn i Områdeplanen Templarheimen før denne vedtas. I tillegg forventes det at Tromsøbadet trekkes ut av Tromsømarka og legges på linje med skihuset for at vi i fortsettelsen skal kunne bruke skihuset og avvikle renn.

Dette betyr at den del av Tromsøbadet som krenker markagrensa må ut av planen før denne vedtas. Det var neppe slik Hilmarsen og Hjort så for seg situasjonen da de i all sin iver over å gi et sårt etterlengtet badeland til folket la seg i hvert sitt badekar på grusbanen for noen år siden. De satt på grusbanen, og ikke i Tromsømarka!

Parkering, vei og kollektivtransport

Man går fra dagens cirka 700 parkeringsplasser til omtrent 270 parkeringsplasser når Tromsøbadet og Turnhallen er ferdig bygd. Vi mer enn halverer parkeringsmulighetene samtidig som besøkstallet på sikt minst åttedobles i takt med at de planlagte bygg ferdigstilles.

Det er få som kommer til Templarheimen kollektivt i dag grunnet bakken opp fra Dramsveien og manglende kollektivt stopp i umiddelbar nærhet. Vei og adkomst til Templarheimen må utbedres da den planlagte veien fra Erling Kjeldsens vei er tatt ut av planen og vi nå må forholde oss til denne ene adkomsten. Det må legges til rette for kollektiv transport helt opp. Og det hadde vært fint om dette ble utbedret nå. Beboerne i Askeladdsvingen må få sikkerhet for sin adkomst og skolevei for sine barn i anleggsperioden og senere driftsfase med adskillig mer aktivitet og trafikk i sitt nabolag.

Det er urealistisk å tro at parkeringsmangel av dette omfang kan avhjelpes med tiltak for kollektiv, sykkel og gange. Små barn må følges av en voksen på aktiviteter, og det som er mest vanlig i Tromsø by er at barn kjøres uansett idrett. Skiskyttere mellom 10 og 16 år er helt avhengige av biltransport da de ikke har lov å bære våpen alene. Skal barn og unge delta i idrettsaktiviteter, må det passe inn i foreldrenes hverdag.

Onsdagsrenn er skiklubbens største arrangement i antall deltakere; Nesten 1000 barn hadde startnummer og en gjennomsnittlig deltakelse er 750. Det er stappfullt med biler på grusbanen under renn da foreldre er til stede.

Kretsrenn og Tromsø Skimaraton samler mellom 100 og 500 utøvere. Fra nord Troms og indre Troms kommer utøverne stort sett i egne privatbiler.

Tromsøbadet har kapasitet til 2000 besøkende. Sitteplasser på Barents Arena 4500 og Tromsø turnforening har 900 medlemmer hvorav turnhallen vil få kapasitet opptil 500. Skiklubbene har aktiviteter med opptil 1000 gjester. Vi er dermed oppe i et mulig besøkstall på 8000 ved full aktivitet som er en åttedobling sammenlignet med dagens største arrangement som er onsdagsrenn. Det kreves god kommunikasjon mellom idrettene for å unngå kollisjon ved store arrangement.

Økonomi

Tromsøbadet skiller seg fra de andre aktivitetene som er tenkt på Templarheimen da dette ikke skal driftes på frivillighet men være en kommersiell bedrift. I et lønnsomhetsperspektiv er målet høyest mulig besøkstall. For at økonomien til Tromsøbadet skal havne på plussiden, må minst 800 personer besøke badet per dag i ukedagene – og minst det dobbelte i helgene ifølge vår egen finansbyråd. Det er grunn til bekymring over at Tromsø kommune skal bli en sentral næringsaktør på Tromsøya med sitt drømmebasseng med stort ansvar for markedsføring og drift. Se hvordan Sverige bombarderer oss med reklame for sin sommer, sol, bading, shopping og festivaler.

Samtidig er tilgjengeligheten til kollektivforbindelser mangelfull – og det er kun prosjektert 270 parkeringsplasser i hele områdereguleringen, hvor mindre enn halvparten er satt av til Tromsøbadet. Eller som det heter i et kommunalt notat, hvor det vises til at planene kun setter av 100 parkeringsplasser til Tromsøbadet: «Antallet er det halve av hva badet antas å skape behov for, men ligger som en politisk føring i arbeidet».

Det store eksperimentet er selvsagt å anlegge et badeland med stor parkeringsknapphet. Man finner ikke et sammenlignbart anlegg for å vurdere den økonomiske konsekvensen av dette, fordi ingen har gjort noe så dumt. Det vanlige for badeland i Nord Norge er å styre mot store millionunderskudd, og det er ingen grunn til å tro at Tromsø Kommune skal få dette til å bli en suksessbedrift med en slik planlegging og uten samarbeid med næringslivet.

Jonas Stein, en av de store pådriverne i slaget om Tromsøbadet, uttaler til og med at en av Tromsøbadets kanskje aller største inntektskilde ikke er velkommen til å bade med han. I avisa Tromsø 24. februar i år sier han følgende; «Det er ikke for japanske nordlysturister Tromsø kommune bygger Tromsøbadet.» Neivel, men noen må betale regningen for dette ødelandet. Kommunalt vedlikehold trenger ingen nærmere redegjørelse. Enhver med litt fartstid i denne kommunen er selvsagt bekymret over drift, vedlikeholdskostnadene og inntektspotensialet knyttet til badelandet. Det er egentlig ganske enkelt - legger du til rette for tilstrekkelig med parkeringsplasser skaper det bedre rom for lønnsomhet, og det motsatte gir mindre lønnsomhet. Men Tromsø Kommune mener kanskje at kommuneøkonomien om 2 år er blitt så mye bedre at noen millioner underskudd på et drømmebasseng skal vi alskens klare om så blir tilfelle. Man kan alltids sende regningen til byens befolkning i form av økt eiendomsskatt. Det viktigste er at Jonas Stein får bade i fred.

I publikumstall må vi uansett forvente «onsdagsrenn» og vel så det hver eneste dag i årene som kommer på Templarheimen.

Miljø, rekrutteringssvikt og logistikk

Det er ganske komisk å være vitne til at Skippergata skal stenges når man lager en miljøbombe av et drømmebasseng på Templarheimen.

Det som kan komme til å skje er at foreldre og barn kommer til å velge vekk aktiviteten på Templarheimen på grunn av manglende tilgjengelighet. Dette vil være en kraftig knekk for skiidretten som er bygd opp gjennom en årrekke med de lengste historiske røttene på Tromsøya.

Skisatsingen i byen følges også opp av Norges toppidrettsgymnas NTG Alfheim. Svømming blir selvsagt å foretrekke nå når skistadion skal legges under vann.

Når det gjelder idrett og logistikk, så er det stor forskjell på ski og de andre idrettene der ski er klart mest logistikkrevende.

En liten badebukse og svømmebriller sammenlignet med ski, staver, våpen og en bil med alt som skal til for å preppe ski.

All denne aktiviteten på Templarheimen vil gi vanskelige kår for skiidretten med nedtråkking av stadion/løyper og lite parkering. Haller for inneidrettene som kan ligge hvor som helst, er politisk akseptert midt i hjertet av Tromsømarka. Området skiidretten og friluftsinteressene er avhengige av for sine aktiviteter. Men nå er det gjort, og da ser jeg at fremtiden for skiidretten må bli Grønnåsen.  Med klar støtte fra tidligere vedtak i kommunestyret og forankret i kommunedelplanen for idrett. Å flytte skiidretten til Grønnåsen gjør forholdene for parkering og trafikk mye bedre på Templarheimen. Altså vinn-vinn for alle parter.

Utviklingen på Templarheimen tilsier at områdeplanen for Grønnåsen må få full fokus fremover. Skiidretten har som mål å oppnå bedre fasiliteter da skiidretten som denne redegjørelsen viser vil bli sterkt berørt av den planlagte utbyggingen på Templarheimen.

Det foreligger et godt utarbeidet skisseprosjekt for nytt skianlegg i Grønnåsen etter initiativ fra Tromsø skiklubb, Tromsø Skiskytterlag og Tromsø Skiklubb hopp. Anlegget skal ha internasjonal standard for å kunne arrangere worldcup og norgesmesterskap, samt være en helårs arena for rekruttering og konkurranser i Nord Norge.

Vi skulle liksom arrangere OL om to år fra nå – Tromsø 2018 til en prislapp oppmot 25 milliarder. I stedet driver Tromsø Kommune å vurdere om ski og skiskyting fortjener et ulovlig, sammenrasket anlegg på Templarheimen med kummerlige parkeringsforhold.

2018 er også 175 års jubileum for verdens første skirenn som gikk av stabelen på Tromsøya i 1843.

Stopp i områdereguleringen for Grønnåsen gir et dårlig signal for skisporten. Kan ikke si annet enn at ski er blitt idrettens svar på urbefolkning - en opprinnelig idrett i et område som skal "erobres"og "koloniseres" av andre idretter. Og dette med velsignelse fra Tromsø kommunes politikere.

Slik skal det ikke være i all rettferdighet.

Min klare oppfordring til byens politikere er at planvedtaket vedrørende Templarheimen bør utsettes og endres for å ivareta miljø og berørte interesser. Det kan da umulig være bare Frp som har sett lyset? Nå som de røde har århundrets sjanse til å legge ansvaret for denne fadesen på det forrige byrådet.