Dette med flypriser, og lavprisselskaper som ikke holder det de lover, kan sette noen hver i spagaten mellom liv og lære. Jeg merker det godt selv.
Da Ryan Air kom inn på det norske markedet, var jeg mange ganger i året i England, og flere av turene ble lagt fra Torp til Lennon Airport. Prisene var koko-lave, og knapt til å tro.
Men man lærte at man aldri måtte dra med noe annet enn håndbagasje, man måtte huske å printe ut fysiske papirbilletter, og på ingen måte gjøre krav på noe annet enn å bli fraktet tur/retur avtalte destinasjon.
Likevel fikk jeg dem mer og mer opp i vranghalsen, og jeg sluttet å bruke dem. Deres selvbestaltede offerrolle i kjølvannet av flyseteavgiften gjorde heller ikke valget vanskeligere.
Et selskap som alltid har pissa på sine arbeidere, og som har tatt til orde for å innføre ståplasser på fly, snakker med sviktende troverdighet når det gjelder omsorg og bekymring for norske arbeidere.
Min personlige boikott av Ryan Air var likevel ikke noe jeg tror vil trekkes frem som det mest standhaftige og prinsipielt tøffeste som har vært gjort i den vestlige verden. Det kostet meg lite.
Og det fantes andre aktører for å komme seg til England. I dag kan man også bruke diverse søketjenester som sender deg til de billigste billettene som er der ute, og man luke ut de selskapene man ikke vil benytte seg av.
Nå begynner likevel Norwegian å minne mer og mer om Ryan Air og alt annet enn hva man forventer av et norsk selskap som attpåtil smykker seg med både nasjonens navn, og sågar haleror med flere av nasjonens helter påmalt. Men det er stadig mindre som skiller dem fra hverandre.
Før var det SAS man lo av (i hvert fall etter det kom alternativer) og irriterte seg over når det var krøll i systemet deres. Særlig streikene deres ble (og blir) alltid snakket om som selve grunnen til å fjerne streikeretten, fordi det alltid rammer uskyldige.
Men innerst inne er nok de aller fleste (iallfall de som selv har en arbeidsgiver) enige i at retten til streik ikke bare er kommunistisk fortidsmøl som skal på skraphaugen. At det er en rettighet noen før oss har kjempet seg frem til, som et lovlig middel til å presse eiere og ledere til å høre på arbeiderne sine når arrogansen og maktmisbruket overgår smertegrensen.
Problemet med SAS var at folk betalte så høye priser for billettene deres, målt opp mot dagens nivå, at det ble veldig lett å forlate dem som kunde når det plutselig var en konkurrent som tilbød langt billigere billetter.
Særlig for dem av oss som bor langt nord i landet, er det snålt å huske tilbake til en tid der en fullflex-billett tur/retur Tromsø-Oslo kostet 8000 kroner. I dag kommer du deg til USA, med samboeren din, for den prisen, samt hotell for hele helga. Det er sykt å tenke på hvordan det var. Og en dag vil det nok bli sykt å tenke på hvordan det er.
Når SAS attpåtil var eid av den ansikts- og humørløse Han Stat, og konkurrenten ble frontet av en smilende og godslig fyr som kastet billigbilletter i lufta som konfetti, flyttet selvsagt lojaliteten seg over til Norwegian.
Nordmenn elsket Norwegian, og kjærligheten er tilnærmet uslitelig. For dette er ikke et forhold som er basert på en haug med gjensidige innrømmelser og lovnader. Og derfor godtar nordmenn at selskapet som låner vår nasjons navn er både utro, upålitelige, unnvikende, ikke vil snakke med oss, er fraværende når vi trenger deres hjelp og som blir dum og voldelig i fylla.
Og dette vet selvsagt Norwegian. De liker det nødvendigvis ikke, så onde er de ikke, for de ønsker neppe problemer for sin kunder, men det vet at de kan tyne sine kunder svært langt.
Kødd med Dreamliner-flyene var fryktelig for dem som ble Kjos-fast på feil side av Atlanteren.
Stadig flere kreative ekstragebyr har blitt lagt til den opprinnelige billettprisen, i god Ryan Air-stil.
Streiker fra både kabinansatte og piloter, og personalkonflikter har blitt utspilt i full offentlighet med til dels hard retorikk.
Trusler om total utflagging av landet de har tatt sitt navn fra, fordi norske arbeidere er så griske at vil ha norsk lønn.
Og nå, det mest absurde hittil, der de bare har begynt å kansellere sommerflighter, fordi ikke tilstrekkelig mange piloter er hypp på å selge de opparbeidede fridagene de har krav på.
I praksis innrømmer selskapet, tilsynelatende skamløst, at alle kanselleringene de siste dagene i praksis skyldes at ikke nok mange piloter ønsker å jobbe overtid i høysesongen.
Man kan jo tenke seg følgene om dette var snakk om en annen næring. De skal i hvert fall være glad de ikke rekrutterer pilotene sine ra Heismontørforeningen eller Norsk Grafisk Forbund.
Og så kommer truslene fra dem som er rammet. De skal aldri mer fly med Norwegian. A-L-D-E-R-I! De skal heller ta toget (de som kan iallfall), ferga, bilen, sykle eller gå.
Og de skal gi personlig beskjed til Bjørn Kjos og rituelt brenne bilder av ham og stikke små Kjos-dukker så fulle av voodoo-nåler at de ser ut som genmanipulerte pinnsvin.
De skal tagge i stykker den virtuelle veggen på selskapets Facebook-side. De skal starte folkeaksjoner.
Men Kjos vet at dette ikke stemmer, og derfor holder de seg både flyvende og flytende. Akkurat de samme truslene har nemlig passasjerer kommet med til Ryan Air også. Og selskapet bryr seg ikke.
De er til og med helt ærlig på det, at lave priser er alt de har å tilby deg. Service og god kundebehandling får andre drive med. Samme med punktlighet og trygge, forutsigbare reiser. Det er ikke deres spesialitet. Det der opplegget får andre drive med.
Og derfor kommer langt færre enn de som sier det til å boikotte Norwegian. Fordi billige billetter trumfer de fleste rigide prinsipper om lojalitet. Akkurat så prinsippfaste og standhaftige er vi nordmenn.
Norge, nordmenn og Norwegian. Vi fortjener hverandre. Vi er en perfekt match.