Langsundforbindelsen er et stort eksempel på hva som skjer når enkelte byråkrater ikke klarer å få ut fingeren i enkelte byggesaker. Tunnelen kan gi Karlsøy kommune en lysere fremtid, men prosjektet har vært preget av mye forsinkelser og dilemmaer. Noe av det ferskeste er reindriften på Reinøya.
Les også: Ingen avtale med reindrifta om Langsundforbindelsen
Langsundforbindelsen har et stort potensial til å bli en viktig økonomisk ryggrad i Karlsøy kommunes kropp, med transport av fisk og matvarer fra Reinøya og til markedene i Tromsø, og andre steder i Norge og verden, men har blitt et prosjekt som har fått «klarsignal» og «byggestart i løpet av ...» hvert år. En slik stor offentlig nøling koster staten og kommunene tid, penger og ressurser.
Karlsøy kommune har et stort potensial økonomisk. Vi har enorme fiskeressurser rett utenfor stuedøra og turistnæringen er i vekst. Men frustrasjonen trer inn når man ser at de ikke blir utnyttet effektivt nok. Og det er nettopp der kommunal infrastruktur spiller en stor rolle med å sy øyriket sammen.
Les debattinnlegget: «Langsundforbindelsen og reindrift»
Men, det kan jo også stilles spørsmål til samiske «reinbaroner» fra Finnmark, som trør inn bremsen på næringsutviklingen til en kommune i et annet fylke. Og at «samiske rettigheter» overskrider lokalbefolkningen i Karlsøy. Men noe av det mest frustrerende, er at de ikke kan tillate at under 1 prosent av en 147 kvadratkilometer øy skal brukes til noe annet enn reineiernes «private» beiteområde, og ikke minst at de velger å «forsvare» vestkysten av øya, som er den minst fruktbare og den mest berørte delen av øya.
Så uansett, reindriften vil kunne minske på øya. Men vi må kunne stille spørsmål. Er reindriften viktigere enn Karlsøy kommune sin fremtid som en vekstkommune? Og er vi villige til å si nei til et prosjekt som har vært planlagt i over 20 år?